Quantcast
Channel: Visyr.no - for deg som liker sting og stoffer
Viewing all 50 articles
Browse latest View live

Sy en søt påskehare

$
0
0
Påsken nærmer seg, og da passer det å pynte huset med en søt liten påskehare. Mønsteret kan du laste ned, og veiledningen finner du nedenfor. I denne artikkelen viser vi deg hvordan du syr selve haren, og veiledning finner du i en egen artikkel. Påskeharen kan være litt "knotete" å sy, så prosjektet passer kanskje best for deg som har sydd litt før, men sleng deg uansett med og gjør et forsøk!

Her kan du laste ned mønsteret:

Vedlagt fil  påskehare-mønster-1.pdf   122,59K   47 Antall nedlastinger
Vedlagt fil  Påskehare-mønster-2.pdf   112,35K   34 Antall nedlastinger


Materialer
Jeg brukte et tettvevd japansk stoff som er laget av bomull og lin. Til et prosjekt som dette er det viktig å bruke et stødig og godt kvalitetsstoff. Syingen vil ellers bli ganske vanskelig, og haren kan rakne i sømmene. Bruk helst et quiltestoff eller dukketrikot. Til påskeharen trenger du også svart tekstiltusj, syntetisk fyllvatt og en liten bit volumvlies eller tynn dukvatt.

Klipping og sying
Mønsteret er uten sømmonn (sømrom). NB! Det er viktig at du IKKE klipper ut delene før du syr dem sammen. Det eneste unntaket er kroppen.
Legg mønsterdelene på dobbelt stoff. Stoffet må ligge rette mot rette, og det må være god plass mellom mønsterdelene. Heft hver enkelt del sammen med en knappenål midt på, tegn rundt dem med forsvinningstusj og klipp dem først ganske "grovt" ut. Sy delene sammen langs linjene og klipp deretter sømmonnet ned til 2-3 mm. Med så smale sømmonn slipper du å klippe hakk i svingene, men dette forutsetter altså at du bruker et tettvevd stoff og kort stinglengde på symaskinen (Stinglengde 2 "“ 2,2).

OBS! Øerst på armene og beina, samt ved halsen må du ha et sømmonn på ca. 1 cm for å få sydd delene skikkelig fast til kroppen. Delene til kroppen skal klippes ut med et sømmonn på ca. 0,5 cm.
Begynn med å sy armer og bein. Vreng dem og fyll med fyllvatt.
Sy ørene. Her bruker du i tillegg et lag med volumvlies. Vreng ørene og sy en liten fold nederst som vist på bildet.

ph2.jpg

Sy ansiktssømmen og tegn ansiktet. Sy bakhodet. Sett ørene på plass (se på mønsteret) og sy sammen de to hodedelene. Vreng og fyll med fyllvatt.
Sy fast armer og bein på den ene kroppsdelen som vist på bildet. Nå legger du den andre kroppsdelen over og syr fast. Ikke sy helt rundt. Kroppen må kunne vrenges og halsen må være åpen når hodet skal sys fast.
Sy hodet på kroppen for hånd.

ph1.jpg

Ansiktet
Ansiktet tegnet jeg med forsvinningstusj (som en slags kladd), og så tegnet jeg oppå med permanent tekstiltusj. Når forsvinningstusjen er borte (etter ca. 1 dag hvis stoffet ligger i dagslys), kan ansiktstrekkene fikseres med strykejernet. Les veiledningen på tusjen. Et godt alternativ er selvfølgelig å brodere ansiktet for hånd.

ph3.jpg


Artikkelen er skrevet av Susanne Imperatori


påskehare.jpg

Klær til påskeharen

$
0
0
Den lille påskeharen kan jo ikke sitte naken i stua, stakkar. Klessettet som du ser på bildet er svært enkelt å sy og en fin måte å bruke stoffrester på. Kjolen er sydd av et enkelt rektangel. Mønster til lommen og buksen kan du laste ned her:

Vedlagt fil  Mønsterklærpåskehare.pdf   102,97K   20 Antall nedlastinger


Slik syr du kjolen:

  • Klipp et avlangt stoffstykke på 15 x 35 cm.
  • Sy sikksakk langs alle kantene.
  • Klipp ut lommemønsteret, og klipp to lommedeler i stoff. Legg delene sammen rette mot rette og sy rundt, men behold en åpning øverst, slik at du får vrengt lommen. Sy en søm langs øverste lommekant. Sett lommen midt på rektangelet og sy den fast.

    pk1.jpg
  • Sy på en blonde nederst.
  • Brett kantene langs kortsiden inn 1 cm og sy fast.

    pk2.jpg
  • Brett den øvre kanten på langsiden inn 2 cm og sy fast. Nå har du fått en løpegang.
  • Trekk inn en anorakksnor eller et fint bånd.

    pk3.jpg
Ferdig!

Slik syr du buksene:

  • Skriv ut og klipp ut mønsteret. Mønsteret er UTEN sømmonn (sømrom).
  • Sy sikksakk langs alle kantene.
  • Sy fast en blonde nederst på buksebeina.
  • Tegn en linje 2 cm fra nedre buksekant med forsvinningstusj eller lignende.
  • Klipp to biter med strikk, xxx cm lange (må måle etter), en til hvert buksebein. Fest strikken med noen sting på den ene siden, trekk i den slik at enden treffer buksekanten og sy strikken fast mens du strammer den og holder stoffet glatt.

    pk7.jpg
  • Sy buksebeinas sidesømmer.
  • Vreng det ene beinet og legg beina inni hverandre slik at de ligger sammen rette mot rette. Sy midtsømmen.
  • Vreng ut igjen, brett den øverste kanten ned 1 cm og sy fast.

    pk6.jpg
Ferdig!

Artikkelen er skrevet av Susanne Imperatori

Sy halskanter med ribb og sømbånd

$
0
0
Jeg ser på mine sykurs at mange sliter med å få til fine ribbkanter rundt halsutsnittet til t-skjorter, gensere osv. Jeg håper derfor at denne veiledning vil være til hjelp for dere som plundrer litt med akkurat dette.



Stoffvalg

Det finnes ribb i forskjellige tykkelser.

Tynn og myk ribb passer best til:

· Småbarnsplagg

· Plagg sydd av tynne stoffer som for eks. stretch jersey og tynn interlock

· Smale halskanter

Tykk ribb passer best til:

· Plagg til store barn og voksne

· Plagg sydd av tykke stoffer som for eks. tykk joggestoff og  tykk ullfilt

· Brede halskanter




Sømbåndet klippes helst til av tynn interlock eller stretch jersey.





Klipping

Klipp først til remsen  av ribb som du skal bruke til halskanten.  Det er svært viktig at stoffets stretch går slik som vist på bildet.




Høyde (a):Remsens høyde (a) kan du bestemme selv. For barneplagg er det vanlig med 4,5 -7 cm inkl. sømmonn (sømrom). For voksne er det vanlig med 4,5 – 8,5 cm.

Bredde (Postet bilde: Mål rundt halskanten og trekk 15% fra dette målet. Også dette målet er inklusive sømmonn.

Eksempel: Halskanten måler 36 cm. Fra dette trekker du 15% (5,4 cm), og det betyr at du klipper til en remse på ca. 30,6 cm.

Sømbåndet klipper du til med en bredde på 4 cm.  For lengden måler du fra skuldersøm til skuldersøm og trekker 15%. Hvis du syr et plagg med raglanermer måler du fra skulderpunkt til skulderpunkt. Dette er vanligvis markert i mønsteret.




Sy

Du kan enten bruke vanlig symaskin eller en overlockmaskin:

Med vanlig symaskin kan du bruke en «jukseoverlocksøm» eller en smal sikksakksøm med en stinglengde på ca. 2.5 og en stingbredde et sted mellom 0 og 0,5. Hvis du bruker denne sikksakksømmen må du etterpå sy en bred sikksakk, eller en trestingssikksakk langs kantene etterpå.



Sy sammen ribben langs kortsidene.  Denne sømmen kommer til å bli midt bak på halsutsnittet. Mål ribben slik at du får fire like store deler. Dett gjør du lettest ved å brette ribben og sette inn knappenåler som vist på bildet.

Gjør det samme med halskanten. Du må markere hva som er i midten bak, og i midten foran. Så legger du disse to punktene på hverandre og setter også inn nåler der.

Nå legger du ribbkanten og halsutsnittet rette mot rette slik at nålene ligger på hverandre.  Ta ut de to opprinnelige nålene og heft sammen ribb og halskant på samme sted. Strekk ribben slik at den passer på halskanten og kantebåndet. Bruk godt med nåler for å hefte de to lagene sammen. Det er svært viktig at du strekker ribben, men IKKE stoffet til halskanten.  Sømbåndet skal strekkes like mye som ribben og heftes fast sammen med ribben på halskanten.

Nå syr du fast ribben og sømbåndet strekker du ribben ved å holde den stramt både foran og bak. Igjen må du passe på at du ikke drar i stoffet til halskanten.  Det er viktig at du syr med nøyaktig samme sømmonn rundt hele kanten. Ellers blir ribbkanten skjevt.

Nå bretter du sømbåndet inn under sømmonnet som vist på bildet og syr det fast med rettsøm. Husk å feste sømmen i begynnelsen og slutten.

Ferdig!

TEST

Testartikkel

Add Image

$
0
0
Lorem Ipsum is simply dummy text of the printing and typesetting industry. Lorem Ipsum has been the industry's standard dummy text ever since the 1500s, when an unknown printer took a galley of type and scrambled it to make a type specimen book. It has survived not only five centuries, but also the leap into electronic typesetting, remaining essentially unchanged. It was popularised in the 1960s with the release of Letraset sheets containing Lorem Ipsum passages, and more recently with desktop publishing software like Aldus PageMaker including versions of Lorem Ipsum.


Postet bilde

Steampunk

$
0
0
Visyr-medlem Ornitorinco på 15 år har skrevet en artikkel til oss om Steampunk. Tusen takk, Ornitorinco for en kjempespennende artikkel!
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.

Postet bilde


Hei folkens!


Jeg er Ornitorinco, og i dag skal jeg fortelle om en populær trend. Jeg skal fortelle dere litt om den festlige stilen «steampunk»

For dere som ikke vet, steampunk er en type stil, som går ut på at man blander nådagens/moderne ting som f.eks lamper, nådagens klær, PC-er osv. med 1900-tallets teknologi. (Men vi skal for det meste fokusere på klærne i denne artikkelen)


Blande 1900-tallets teknologi med møbler og klær? Er de sprø?


Jepp, helt ko-ko! Men se hvor kult det kan bli!

Postet bilde  http://www.time.com Postet bilde
http://mydisguises.com

Jeg synes denne type klesstil ser kjempekul ut! Den virker så elegant og gammeldags, men samtidig så annerledes. Tenk deg å gå på et bryllup i en steampunk kjole/dress! Jeg tror du ville tatt all oppmerksomheten.


Wow, dette ser kult ut! Men jeg kan ikke sy gjennom metal"¦


Frykt ikke! Jeg er veldig sikker på at du ikke er alene. Som man kan se på bildene, så er basiskklærne veldig lik klær fra 1900-tallet. Man finner sikkert snittmønstre for en slik gammel dress/kjole. Hvis ikke, kan du ta en vanlig dress/kjole og gjøre den svart/brun/beige. For alt det med metall, finnes det masse DIY videoer som viser hvordan du kan enkelt lage slike ting. Her er et eksempel: Videoen  Og søker du på nettet, finner du nok mange flere.

Nå, er dette vanskelig?  Utrolig vanskelig! Disse klærne er ikke bare krevende å sy og lage, men den tester også kreativiteten din. Dette er ikke din vanlige hjertekjole, for å si det mildt. Men, fy søren, det ser bra ut og jeg tror man kan lære mye! Og jeg gjetter at mange av oss trenger en slik utfordring iblant.


Ja, nå ønsker jeg å lage en! Men hvem skal jeg lage den til? Jeg vil ikke at den bare skal ligge rundt når jeg er ferdig med den"¦


Ja, det er fult forståelig. Denne stilen likes og brukes mest av personer som følger «internett og gaming» kulturen (cosplay kommer derfra) Har du kanskje hørt at noen du kjenner skal til soracon/desucon eller til et annet lignende con? Mange som følger «internett og gaming» kulturen drar dit for å vise sitt frem sitt verk eller se andres. De fleste av dem ville nesten helt sikkert bli kjempeglad om de kunne fått et steampunk kostyme. Jeg vet jeg ville blitt det.

Det var alt! Vil du vite mer, kan du gå på nettet og søke etter steampunk.

Dette var Ornitorinco. Til slutt får dere en siste godbit av steampunk. Hadebra! :)

Postet bilde
http://1800recycling.com

Tittel: http://www.rikkidonovan.com

Fasinerende, inspirerende, lærerikt - Nordisk q...

$
0
0
Fredag 18. mai besøkte jeg Nordisk Quiltetreff 2012 som ble arrangert i Aalborg i Nordjylland. Her kommer det en liten stemningsrapport, samt  informasjon om Norsk Quilteforbund og en del annet som kan interessere syglade personer.

Først må jeg bare unnskylde at jeg presterte å glemme kameraet igjen hjemme i Norge. Bildene som vises i denne artikkelen stammer derfor fra andres hjemmesider. Bilder rettferdigjør uansett ikke de mange fantastisk flotte quiltene jeg så i Danmark, og jeg kan bare oppfordre dere alle om å besøke utstillinger som forskjellige norske og internasjonale quiltelag arrangerer jevnlig, så sant anledningen byr seg.

Det nordiske quiltetreffet ble gjennomført i de store og fine lokalene til Aalborg Kongres- og kultursenter. Det var mulig å besøke workshops og kurs, handle, høre på foredrag, og ikke minst var det forskjellige utstillinger. Jeg humret litt da jeg så at det var gratis inngang for menn og barn under 14 år, men til tross for dette var de fleste besøkende kvinner i godt voksen alder.

Blant forhandlerne var det både symaskinsselgere og quiltebutikker. Det så ut til å være størst interesse for mønstre og materialpakker for små enkle prosjekter. Blant annet solgte Jette's patchwork fra Toftlund flust med mønstre til sine søte figurer som katter, ugler og høns som kan monteres på små stendere eller henges opp. Symaskinsforhandlerne hadde varierende pågang, men mange besøkende kastet et drømmende blikk på den profesjonelle APQS-quiltemaskinen som ble presentert av den norske bedriften Jannes Quiltestudio.

jettes patchwork.JPG
(Bilde fra www.jettespatchwork.dk)

Og så til det viktigste, som er quiltene. Her må jeg bare innledningsvis si at jeg kanskje ikke er helt den riktige personen til å bedømme disse. Jeg er utdannet innen konfeksjonssøm, og selv om mange vil hevde at "søm er søm", så er nå dette med lappeteknikk og quilting så omfattende at jeg som "klessømdame" kommer litt til kort. Men jeg tenker at det må være lov å komme med noen subjektive, personlige betraktninger.

I den ene hallen hadde de fire deltakerlandene Danmark, Norge, Sverige og Finnland hver sin utstilling, og hvert land hadde også med et sengeteppe som de besøkende kunne vinne. Dessverre var belysningen i denne hallen så dårlig at mange av quiltene ikke kom helt til sin rett. Siden jeg er veldig glad i alternative tekstilteknikker og bruk av mange forskjellige typer materialer, appellerte de litt mer moderne artquiltene mest til meg. Jeg ble blant annet straks forelsket i I min trädgård av svenske Eva Nelander Juntunen. Hennes tredimensjonale bilde var pyntet med perler, paljetter, knapper og til og med noen insekter av plast. Rett og slett herlig!  Samlet sett likte jeg utstillingen til Norsk Quilteforbund best. Utstillingen var nydelig komponert og inneholdt forskjellige typer quilter med en god variasjon i teknikker. Alt var også satt fint sammen rent fargemessig, og jeg likte ikke minst veggen med de blå "polarfargene" veldig godt. Jeg lyttet litt på de andre besøkende rundt meg, og utstillingen fikk masse skryt.

Jeg tok en prat med Marit Sande Iversen som er leder av Norsk Quilteforbund (NQF). Hun fortalte at de bevisst hadde prøvd å lage en utstilling som representerer hele mangfoldet. Mest oppmerksomhet fikk nok Kalenderblad av Sølvi L. Krokeide. Teppet er flott sammensatt, med nydelige applikasjoner, men det mest imponerende er etter min mening likevel quiltingen. Ved å variere stingenes retning og tetthet skaper Sølvi et nærmest "levende" bilde. Også Marit Lauves Sommerbris og havblikk hadde mange beundere. Denne klassiske quilten utmerker seg med farger som glir over i hverandre og veldig stor nøyaktighet når det gjelder sømarbeidet og quiltingen.

(Trykk på bildene for å se de større)

sølvi krokeide (2).jpg
Marit L. (4).jpg
(Begge bildene er fra NQF sin hjemmeside)

Marit Sande Iversen sier at NQF arbeider for å fremme lappeteknikk/quilting og søm. Dessuten ønsker de å samle alle quilteinteresserte i et forbund. NQF utgir et medlemsblad fire ganger i året, som inneholder reportasjer, veiledninger og mange flotte bilder. NQF er også behjelpelig med å sende quilter til utstillinger og med å markedsføre Norge i det internasjonale quiltemiljøet. Sammen med Norsk Husflidslag jobber de også for å fremme søm blant barn. Blant annet har Anni Eikenes nylig utgitt en bok som heter Barn + symaskin = gøy. Boka inneholder en rekke prosjekter som kan sys av og sammen med barn. Jeg skal presentere boka i en egen artikkel i begynnelsen av juni.

I en annen hall hadde flere quiltekunstere utstilt noen av sine verk og det var også  utstilt et stort antall quilter som var med i en konkurranse med temaet På vej. Her kunne deltakerne være med i de to kategoriene tradisjonell og art quilt, og det var mulig å vinne priser etter vurdering av en jury samt den gjeve publikumsprisen. Som alle andre besøkende kunne jeg avgitt en stemme, men det klarte jeg rett og slett ikke. For hvordan i all veden skal man velge én eneste quilt mellom alle disse vidunderverkene? Her var det blokker, frie former, applikasjoner, fletteteknikker, stitchery, tekstiltrykk, stoffarging, og quilting på mange forskjellige måter. Det ble brukt bomull, filt, tyll, symerker, plastfolier, fotostoff, bånd, perler, snorer, knapper, trebiter, kronestykker, skjell, plastfigurer og enda mer. Temaet På vei kan jo tolkes så forskjellig, og tilsvarende stor var variasjonen blant bidragene. I denne hallen var belysningen perfekt, og alle verkene kom til sin rett.

Avslutningsvis kan jeg bare si følgende: Jeg ble dypt imponert og veldig, veldig inspirert. Nå skal det sys!

Jeg anbefaler dere å ta en titt på Norges Quilteforbunds hjemmeside: Norsk Quilteforbund. Boka "Barn + symasin = gøy" kan bestilles gjennom Norges Husflidslag eller kjøpes i bokhandelen: Norges Husflidlag. En presentasjon av boka kommer som sagt i begynnelsen av juni.

Artikkelen er skrevet av Susanne Imperatori

Innføring i klassisk vaffelsøm (smocking)

$
0
0
I dag forbinder de fleste «vaffelsøm» med plagg som er rynket med elastisk sytråd,men opprinnelig var vaffelsøm en spesiell broderiteknikk. Den engelske betegnelsen på denne teknikken er «smocking» (uttales «småkking»), og begrepet har også fått fotfeste i andre språk.

NB! Vi har dessverre fortsatt tekniske problemer og får ikke lagt inn bilder på artikler. For at du skal slippe å vente på nye artikler har jeg lagt en blogg der bildene vises. Dette er bare en midlertidig løsning fram til datafolkene har løst dette.



Du finner artikkelbildene her: Min lenke


Det finnes forskjellige typer vaffelsøm, og den som jeg referer til her, ble utviklet i England i middelalderen.  Man hadde behov for arbeids- og hverdagsplagg som skulle sitte litt godt på kroppen, og som det samtidig var lett å komme inn og ut av. I en tid der det ikke fantes glidelåser og borrelås, og der knapper var dyre og kneppingen av mange knapper omstendelig, ble vaffelsøm en god løsning.  Broderiene holdt stoffet sammen og var samtidig elastiske. Teknikken ble derfor spesielt brukt rundt halskanten og nederst på ermene.

På 1800-tallet ble vaffelsøm mer og mer en pynteteknikk og ble brukt på klær for velstående folk. Du kjenner sikkert til «Bishop»-kjolene som på bildet. (se blogg)



Dette var kjoler man trengte mye stoff og broderigarn til, og i tillegg var det mye arbeid med broderingen. Derfor utviklet plagg med vaffelsøm seg etterhvert til høystatus-klær.

Vaffelsøm har begynt å bli riktig populært igjen. Interessen for gamle håndarbeidsteknikker har tydelig økt, og i tillegg har vaffelsøm også videreutviklet seg. Mens det tidligere var vanligst med å brodere foldene sammen til regelmessige mønstre, har det i nyere tid blitt mer og mer vanlig med bildesmocking, der man broderer alt fra prinsesser til tøffe racerbilder på foldene.



Å lage foldene (pleating)

Utgangspunktetfor vaffelsøm er at man lager mange små folder i et stoff. Dette kan gjøres for hånd eller med en «pleater», som er et foldeapparat.  

Hvis du har lyst å prøve vaffelsøm, vil jeg anbefale at du starter med et rutete stoff. Så trekker du inn foldetrådene/rynketrådene ved å sy opp og ned ved hver rute. Du bør ha en god del tråder/rader for å kunne brodere foldene. Til et første forsøk anbefaler jeg et stoffstykke på ca.60 cm (bredde) x 25 cm, og at du trekker inn 10 – 12 tråder. NB! Det er viktig at du bruker sytråd av god kvalitet til dette. Tenk hvor dumt det er hvis trådene ryker mens du broderer. Hvis du ikke ønsker å bruke et rutete stoff, kan du bruke en forsvinningstusj for stoff og markere med prikker der du vil trekke inn trådene.

På illustrasjonen(se blogg) er det trukket inn tråder med én rute avstand imellom, men på et smårutete stoff er det bedre med en tråd på annenhver rad. Når du har sydd inn foldetrådene kan du skyve stoffet sammen slik at det dannes folder og du kan begynne å brodere. Ikke knyt trådene i endene. Du bør hele tiden kunne «jobbe» med foldene og forskyve disse etter behov.



Lage folder med en pleater

Read-pleateren ble oppfunnet i Sør-Afrika på 1940-tallet, da Mr. Stanley Read ble lei av å se kona drive med den omstendelige foldeprosessen, og apparatet har ikke forandret seg noe vesentlig siden da. Pleateren består av tre riflete valser og spesialnåler. Nålene tres én og én, og så føres stoffet inn mellom valsene. Stoffet dras over nålene og man får foldetråder som gir perfekte folder. En slik pleater er helt genial, men når det er sagt, må det en god del trening til før man får det til. Til å begynne med vil du nok oppleve at nåler knekker, tråder ryker og at stoffet blir foldet skjevt. I tillegg er disse pleatere ikke helt billige. I Norge får man kjøpt en pleater sammen med en del ekstranåler for i underkant av 3000.- Så hvis du kun ønsker å smocke ett og annet plagg en sjelden gang, vil det neppe lønne seg å gå til anskaffelse av en pleater. Du vil antakeligvis være fortere ferdig med å sy foldetråder for hånd, enn å lære deg å bruke pleateren. Hvis du derimot har funnet ut at vaffelsøm er noe du vil gjøre ganske ofte vil du få utrolig mye glede av en pleater. Og jo flere ganger du har brukt den, jo lettere går det!



Brodering

Hele poenget med å lage foldene er jo selvfølgelig broderingen. Og selv om sømmene i og for seg er veldig enkle, må det litt øving til før de blir helt fine. Jeg føler selv at jeg er langt ifra utlært. Forskjellen fra vanlig brodering er at man ikke broderer på et fast lerret, men på folder som er bevegelige, og stoff som kan dras sammen. Utfordringen er å få det jevnt og pent. Du bør altså være innstilt på å øve en del før du går i gang med klesplagg.

På bildet ser du selve grunnsømmen som kalles «cabel» og sømmen «wave». Begge disse sømmene er forholdsvis enkle å brodere og likevel veldig dekorative.  Det viktigste er å være bevisst hvordan tråden legger seg når man strammer til. På cable må den alltid vekselvis ligge oppe og nede. På Youtube finner du riktig gode veiledninger som viser hvordan man broderer disse sømmene, og det er mye lettere å følge en slik filmsnutt, enn hvis jeg forklarer dette her.

Begynn gjerne med denne: Min lenke



og fortsett med denne: Min lenke

Det er forøvrig vanlig å brodere fra venstre til høyre, men siden jeg er venstrehendt gjør jeg det omvendt. Så ikke la deg forvirre av mine bilder.

Det som ikke kommer helt fram på youtube-filmene, er viktigheten av å kombinere stoffet med riktig garntype og passende nål. Det sier seg selv at tynne stoffer krever tynnere garn og tynnere nåler. Her finnes det ingen fasit! Du må rett og slett prøve deg fram og finne ut hva som passer til det stoffet du har tenkt å bruke.

Jeg foretrekker å brodere vaffelsøm i litt løstvevde blandingsstoffer av lin og bomull. Så deler jeg broderigarnet og bruker fire tråder (av seks). Dette gir en godt synlig, men ikke alt for tykk søm. Jeg bruker korte, forholdsvis spisse nåler som har et tynt øye, slik at nålen lett glir gjennom stoffet.

Jeg har selv vært så dum og handlet en del billig broderigarn i en nettbutikk. Det er det garnet som er brukt på bildet. Og dette kan man dessverre se hvis man sammenligner broderier som jeg har laget med kvalitetsgarn som for eks. fra DMC. Trådene legger seg rett og slett mye finere med en bedre garnkvalitet. Itillegg har garnet en mye finere glans. Når du har delt garnet må du være flink med å strekke det godt ut, eller til og med stryke det for at stingene skal legge seg fint i broderiet. På bildet (blogg) ser du at trådene vrir seg, og dette skjer vanligvis ikke når man har strøket tråden, men her skyldes det nok den dårlige trådkvaliteten.

Når du er ferdig med broderingen, er det bare å trekke ut foldetrådene og beundre resultatet.


God fornøyelse!


Artikkelen er skrevet av: Susanne Imperatori

Testartikkel 123

$
0
0
asdasd asd asd asd   asd asd asd asd asd asd

Test article

Fasinerende, inspirerende, lærerikt - Nordisk q...

$
0
0
Fredag 18. mai besøkte jeg Nordisk Quiltetreff 2012 som ble arrangert i Aalborg i Nordjylland. Her kommer det en liten stemningsrapport, samt  informasjon om Norsk Quilteforbund og en del annet som kan interessere syglade personer.

Først må jeg bare unnskylde at jeg presterte å glemme kameraet igjen hjemme i Norge. Bildene som vises i denne artikkelen stammer derfor fra andres hjemmesider. Bilder rettferdigjør uansett ikke de mange fantastisk flotte quiltene jeg så i Danmark, og jeg kan bare oppfordre dere alle om å besøke utstillinger som forskjellige norske og internasjonale quiltelag arrangerer jevnlig, så sant anledningen byr seg.

Det nordiske quiltetreffet ble gjennomført i de store og fine lokalene til Aalborg Kongres- og kultursenter. Det var mulig å besøke workshops og kurs, handle, høre på foredrag, og ikke minst var det forskjellige utstillinger. Jeg humret litt da jeg så at det var gratis inngang for menn og barn under 14 år, men til tross for dette var de fleste besøkende kvinner i godt voksen alder.

Blant forhandlerne var det både symaskinsselgere og quiltebutikker. Det så ut til å være størst interesse for mønstre og materialpakker for små enkle prosjekter. Blant annet solgte Jette's patchwork fra Toftlund flust med mønstre til sine søte figurer som katter, ugler og høns som kan monteres på små stendere eller henges opp. Symaskinsforhandlerne hadde varierende pågang, men mange besøkende kastet et drømmende blikk på den profesjonelle APQS-quiltemaskinen som ble presentert av den norske bedriften Jannes Quiltestudio.

jettes patchwork.JPG
(Bilde fra www.jettespatchwork.dk)

Og så til det viktigste, som er quiltene. Her må jeg bare innledningsvis si at jeg kanskje ikke er helt den riktige personen til å bedømme disse. Jeg er utdannet innen konfeksjonssøm, og selv om mange vil hevde at "søm er søm", så er nå dette med lappeteknikk og quilting så omfattende at jeg som "klessømdame" kommer litt til kort. Men jeg tenker at det må være lov å komme med noen subjektive, personlige betraktninger.

I den ene hallen hadde de fire deltakerlandene Danmark, Norge, Sverige og Finnland hver sin utstilling, og hvert land hadde også med et sengeteppe som de besøkende kunne vinne. Dessverre var belysningen i denne hallen så dårlig at mange av quiltene ikke kom helt til sin rett. Siden jeg er veldig glad i alternative tekstilteknikker og bruk av mange forskjellige typer materialer, appellerte de litt mer moderne artquiltene mest til meg. Jeg ble blant annet straks forelsket i I min trädgård av svenske Eva Nelander Juntunen. Hennes tredimensjonale bilde var pyntet med perler, paljetter, knapper og til og med noen insekter av plast. Rett og slett herlig!  Samlet sett likte jeg utstillingen til Norsk Quilteforbund best. Utstillingen var nydelig komponert og inneholdt forskjellige typer quilter med en god variasjon i teknikker. Alt var også satt fint sammen rent fargemessig, og jeg likte ikke minst veggen med de blå "polarfargene" veldig godt. Jeg lyttet litt på de andre besøkende rundt meg, og utstillingen fikk masse skryt.

Jeg tok en prat med Marit Sande Iversen som er leder av Norsk Quilteforbund (NQF). Hun fortalte at de bevisst hadde prøvd å lage en utstilling som representerer hele mangfoldet. Mest oppmerksomhet fikk nok Kalenderblad av Sølvi L. Krokeide. Teppet er flott sammensatt, med nydelige applikasjoner, men det mest imponerende er etter min mening likevel quiltingen. Ved å variere stingenes retning og tetthet skaper Sølvi et nærmest "levende" bilde. Også Marit Lauves Sommerbris og havblikk hadde mange beundere. Denne klassiske quilten utmerker seg med farger som glir over i hverandre og veldig stor nøyaktighet når det gjelder sømarbeidet og quiltingen.

(Trykk på bildene for å se de større)

sølvi krokeide (2).jpg
Marit L. (4).jpg
(Begge bildene er fra NQF sin hjemmeside)

Marit Sande Iversen sier at NQF arbeider for å fremme lappeteknikk/quilting og søm. Dessuten ønsker de å samle alle quilteinteresserte i et forbund. NQF utgir et medlemsblad fire ganger i året, som inneholder reportasjer, veiledninger og mange flotte bilder. NQF er også behjelpelig med å sende quilter til utstillinger og med å markedsføre Norge i det internasjonale quiltemiljøet. Sammen med Norsk Husflidslag jobber de også for å fremme søm blant barn. Blant annet har Anni Eikenes nylig utgitt en bok som heter Barn + symaskin = gøy. Boka inneholder en rekke prosjekter som kan sys av og sammen med barn. Jeg skal presentere boka i en egen artikkel i begynnelsen av juni.

I en annen hall hadde flere quiltekunstere utstilt noen av sine verk og det var også  utstilt et stort antall quilter som var med i en konkurranse med temaet På vej. Her kunne deltakerne være med i de to kategoriene tradisjonell og art quilt, og det var mulig å vinne priser etter vurdering av en jury samt den gjeve publikumsprisen. Som alle andre besøkende kunne jeg avgitt en stemme, men det klarte jeg rett og slett ikke. For hvordan i all veden skal man velge én eneste quilt mellom alle disse vidunderverkene? Her var det blokker, frie former, applikasjoner, fletteteknikker, stitchery, tekstiltrykk, stoffarging, og quilting på mange forskjellige måter. Det ble brukt bomull, filt, tyll, symerker, plastfolier, fotostoff, bånd, perler, snorer, knapper, trebiter, kronestykker, skjell, plastfigurer og enda mer. Temaet På vei kan jo tolkes så forskjellig, og tilsvarende stor var variasjonen blant bidragene. I denne hallen var belysningen perfekt, og alle verkene kom til sin rett.

Avslutningsvis kan jeg bare si følgende: Jeg ble dypt imponert og veldig, veldig inspirert. Nå skal det sys!

Jeg anbefaler dere å ta en titt på Norges Quilteforbunds hjemmeside: Norsk Quilteforbund. Boka "Barn + symasin = gøy" kan bestilles gjennom Norges Husflidslag eller kjøpes i bokhandelen: Norges Husflidlag. En presentasjon av boka kommer som sagt i begynnelsen av juni.

Artikkelen er skrevet av Susanne Imperatori

Bokpresentasjon: Barn + symaskin = gøy

$
0
0
Da jeg så og tittelen og omslagsbildene til denne boka ble jeg straks betatt. Allerede utenpå utstråler boka "syglede", og det å kunne vekke syglede, sammen med å formidle sømkunnskap, er da i følge forfatteren også hovedmålet med boka.

Boka Barn + symaskin = gøy er et samarbeidsprosjekt mellom Annie Eikenes (Husflidskonsulent i Vestfold og en forfatter av bøker om lappeteknikk) og Tullemor Møller fra Norsk Quilteforbund).Illustrasjonene er laget av Stina Langloe Ørdal, og bildene er tatt av Anette Blom. Boka fås kjøpt i bokhandelen (ISBN 978-82-91195-37-7) eller gjennom Norges Husflidlag. Forhåpentligvis har også mange biblioteker den til utlån. Boka har 72 sider og koster, litt avhengig av utsalgsstedet, mellom 170-200.-

Barn + symaskin = gøy henvender seg først og fremst til Kunst- og håndverkslærere som jobber i grunnskolen, men boka vil sikkert også falle i smak hos foreldre, besteforeldre osv. som har lyst å gjennomføre et felles sømprosjekt med barn. Boka er også flott til 4H-ledere og andre som jobber med barn.

Boka er velkomponert, med en fin layout og flotte fotografier. Det at bildene viser modeller som er sydd av barn er svært positiv.  Alt for mange barnesømbøker, ikke minst hvis de opprinnelig kommer fra USA, gir et helt falsk bilde av barns sømferdigheter. Modellene i slike bøker er vanligvis sydd opp av voksne som har bedre motoriske ferdigheter enn barn. Samtidig underkjenner de "perfekte" voksenmodellene barns kreativitet. Her har barn så uendelig mye å bidra med, og dette vises så godt på bildene i Barn + symaskin = gøy.

Prosjektene har varierende vanskelighetsgrad. Jeg lar barn helt ned i tre - fireårsalderen slippe til på symaskinen, og de elsker simpelten å sy mønstre på kryss og tvers på en stoffbit. Seksåringer klarer med litt hjelp allerede å sette sammen en enkel pute eller å sy et enkelt teppe. På mine barnesykurs syr barn enkle klær til seg selv fra 10-årsalderen. Modellene i Barn + Symaskin = gøy passer for elever i  grunnnskolealder, men det er selvfølgelig et ressursspørsmål. Jo yngre barna er, jo større bør voksentettheten være. Dette er både et spørsmål om sikkerhet og ikke minst for at barnet kan få nok veiledning til å mestre oppgaven. Siden i mange tilfeller én lærer skal undervise over 20 elever vil det derfor være mest realistisk å si at prosjektene i boka passsr fra ca. 5. klasse og oppover.

Det er dessverre ikke lengre en selvfølge at Kunst- og håndverkslærere har sømkunnskaper utover det helt grunnleggende. Faget har  vært nedprioritert i mange skoler, og jeg har selv opplevd at et av mine barn satt i en av skolens timer der læreren ikke kunne tre en symaskin og skifte undertråd. Barna måte derfor sy på tur på den ene maskine som fortsatt hadde undertråd igjen. Datteren min tok etter hvert affære og tredde samtlige maskiner. Sånn sett kan det faktisk tenkes at ikke alle lærere får det helt til med å sy modellene i boka ut ifra de skrevne syveiledningene. Her synes jeg det kunne vært greit med noen ekstra bilder som hadde vist framgangen underveis. Kapittelet "Forklaringer" er riktig vellykket, og vil sikkert være til stor hjelp for de litt mer uerfarne lærere. Det er ikke slik at man lærer så mange generelle sømteknikker i dette kapitellet, men det står informasjon om en del ting som jeg vet mange lurer på. For de lærere som har behov for mer grunnleggende kunnskaper i sømteknikker anbefaler jeg at de besøker et sykurs, eller skaffer seg en bra grunnbok i søm.

Boka inneholder prosjekter som enkeltelever og/eller grupper kan gjennomføre. Og det er mye forskjellig i boka som tepper, puter, mapper, penaler, dukker, grytelapper og vesker. Siden forfatterne er "lappedamer" er lappeteknikk og quilting noe som går igjen i så å si alle modellene, og med det lave antall timer, og de minimale materialbudsjetter som skolene har til rådighet, vil det nok være nødvendig å forenkle mange av prosjektene. Dette fikk jeg også bekreftet av kunst- og håndverkslærer Ann-Cathrin Lindland Løvstad som mente at de færreste av prosjektene lot seg gjennomføre som vist i boka med dagens ressurser i grunnskolen. Bortsett fra det likte Ann-Cathrin boka veldig godt og anbefaler den spesielt til besteforeldre, foreldre osv. som syr sammen med barn.

Teknisk lærer barna mye hvis de får sydd noen av modellene. Her er det ikke bare å sy sammen to biter med stoff som det ellers er i en del barnesømbøker. Nei, her lærer de også ting som lukkekant, sy inn glidelås, sy fast knapper, å lage applikasjoner, å lage en løpegang og mye annet. I tillegg er prosjektene riktig velegnet til å la barna jobbe med fargevalg, komposisjon og materialvalg. Det er også noen prosjekter der man gjenbruker materialer som juicekartonger og sykkelslanger. Som klessømdame synes jeg det er litt synd at boka ikke inneholder et eneste enkelt klesplagg som kan sys. Mange barn som synes det er kjedelig å sy puter og tepper finner motivasjon til å sy hvis de kan sy plagg til seg selv. Det hadde for eks. vært en idé med et prosjekt som for eks. et enkelt skjørt med strikk i livet eller en enkel knytetopp.

Barn flest har en enorm mestringsglede når de har klart å sy noe. Det er noe helt eget ved å kunne lage noe selv fra bunn av i disse industrialiserte tider. Derfor er det flott med en norsk barnesømbok, som bidrar til at sømhåndverket viderelæres til nye generasjoner. Hipp Hurra for Barn + symaskin = gøy!

Artikkelen er skrevet av Susanne Imperatori

Vaffelsøm med elastisk tråd

$
0
0
Egentlig er vaffelsøm en teknikk der man lager små folder og syr disse sammen til et mønster, men i det siste har betegnelsen vaffelsøm også blitt brukt om rynking med elastisk sytråd.        

Det er morsomt og enkelt å sy plagg med vaffelsøm. Vi anbefaler likevel at du først syr noen prøver for å bli kjent med teknikken. Til dette trenger du elastisk sytråd. Velg et tynt og lett stoff. Hvis stoffet du bruker er for tykt, vil du ikke få den fine rynkeeffekten.

Det første du må gjøre, er å vikle den elastiske sytråden på en undertrådsspole. Dette kan gjøres med maskin eller for hånd, og tråden må strammes en god del mens du vikler den på spolen. Så stiller du maskinen inn på vanlig rettsøm med lang stinglengde (4-5) og syr i vei. Siden tråden er viklet stramt opp, vil den trekke seg sammen igjen når du syr, og dermed rynke stoffet.

Vaffelsøm3.jpg

Hvis du ikke får den ønskede rynkeeffekten, kan du evt. spole opp tråden enda litt strammere. Du kan også forsterke rynkeeffekten ved å dampe tråden med damp fra et varmt strykejern. Ikke sett strykejernet på trådene og stoffet, bare hold det noen cm ovenfor.

vaffelsøm2.jpg

I mange veiledninger står det at du skal sy flere parallelle sømmer ved siden av hverandre og at du begynner og slutter ved å sy noen sting frem og tilbake. Hvis du skal sy et plagg som skal ha vaffelsøm både foran og bak, er det enklere å sette sammen plagget først og så sy vaffelsømmen i en spiral. Du begynner øverst og syr bare rundt og rundt til du er kommet helt ned.

Vaffelskjole 2.jpg

Artikkelen er skrevet av Susanne Imperatori

Elastisk sytråd i forskjellige farger får du blant annet kjøpt her: Min lenke

Sommerkonkurranse - Vinn en overlockmaskin

$
0
0
Velkommen til visyr sin sommerkonkurranse 2013!  Alle Visyrmedlemmer kan være med i konkurransen, og siden det er sommer og ferietid, vil vi også gjerne ha med prosjekter som er laget av Visyrmedlemmenes barn og barnebarn.



Og her er premiene du kan vinne:

1. Premie er en Singer 14HD854 overlockmaskin til en verdi av 2595.-  Dette er en brukervennlig og solid maskin. Du kan lese mer om maskinen her.  Premien er gitt av Singer.

2. Premie er 25 spoler med DorTak sytråd á 1000 m.  Premien har en verdi på 550.- og er gitt av Leanne.no

sytråd.jpeg

3. Premie er en pakke bestående av et mønster av Minikrea (posebukse 4-10 år), 1 meter rød babycord  til buksen, et strykemerke og en spole passende sytråd.  Premien har en verdi på 270.- og er gitt av Leanne.no.

Kids30300.jpg

4. - 8. premie er et sømmeter i metall. Premien er gitt av Leanne.no og Symedoss.


Årets sommerkonkurranse har to temaer. Det ene temaet er "maritimt" og det andre er "grillkos". Konkurransebidraget skal være sydd, strikket, heklet, vevet eller brodert, og du kan gjerne kombinere flere teknikker og materialer. Konkurransen avsluttes 15. august, og du finner konkurransereglene her.


Vi ønsker deg en strålende sommer, og lykke til med konkurransen!

Hilsen Susanne, Anne Grethe og Cecilie

Vinnerne av sommerkonkurransen 2013

$
0
0
Gratulerer så mye til vinnerne av sommerkonkurransen 2013!




Første premien, en Singer 14HD845 overlockmaskin til en verdi av 2595.- ble vunnet av Perle humør for sin flotte Båt makeover. Premien er sponset av Singer.




Andre premie, 25 spoler med DorTak sytråd til en verdi av 550.- ble vunnet av Lille Krokodille for sin flotte T-skjorte. Premien er gitt av Leanne.no




Tredje premie, en pakke bestående av et buksemønster av Minikrea, en meter rød babycord, et strykemerke og en spole sytråd ble vunnet av Helene for sin flotte sjøsekk. Premien er gitt av Leanne.no




4.- 8. premie, et sømmeter av metall, gitt av Symedoss og Leanne.no ble vunnet av:

  • Ull@
  • TrollmorDesign
  • Connym
  • KariF
  • Trinemor



Steampunk

$
0
0
Visyr-medlem Ornitorinco på 15 år har skrevet en artikkel til oss om Steampunk. Tusen takk, Ornitorinco for en kjempespennende artikkel!
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.

Postet bilde


Hei folkens!


Jeg er Ornitorinco, og i dag skal jeg fortelle om en populær trend. Jeg skal fortelle dere litt om den festlige stilen «steampunk»

For dere som ikke vet, steampunk er en type stil, som går ut på at man blander nådagens/moderne ting som f.eks lamper, nådagens klær, PC-er osv. med 1900-tallets teknologi. (Men vi skal for det meste fokusere på klærne i denne artikkelen)


Blande 1900-tallets teknologi med møbler og klær? Er de sprø?


Jepp, helt ko-ko! Men se hvor kult det kan bli!

Postet bilde  http://www.time.com Postet bilde
http://mydisguises.com

Jeg synes denne type klesstil ser kjempekul ut! Den virker så elegant og gammeldags, men samtidig så annerledes. Tenk deg å gå på et bryllup i en steampunk kjole/dress! Jeg tror du ville tatt all oppmerksomheten.


Wow, dette ser kult ut! Men jeg kan ikke sy gjennom metal"¦


Frykt ikke! Jeg er veldig sikker på at du ikke er alene. Som man kan se på bildene, så er basiskklærne veldig lik klær fra 1900-tallet. Man finner sikkert snittmønstre for en slik gammel dress/kjole. Hvis ikke, kan du ta en vanlig dress/kjole og gjøre den svart/brun/beige. For alt det med metall, finnes det masse DIY videoer som viser hvordan du kan enkelt lage slike ting. Her er et eksempel: Videoen  Og søker du på nettet, finner du nok mange flere.

Nå, er dette vanskelig?  Utrolig vanskelig! Disse klærne er ikke bare krevende å sy og lage, men den tester også kreativiteten din. Dette er ikke din vanlige hjertekjole, for å si det mildt. Men, fy søren, det ser bra ut og jeg tror man kan lære mye! Og jeg gjetter at mange av oss trenger en slik utfordring iblant.


Ja, nå ønsker jeg å lage en! Men hvem skal jeg lage den til? Jeg vil ikke at den bare skal ligge rundt når jeg er ferdig med den"¦


Ja, det er fult forståelig. Denne stilen likes og brukes mest av personer som følger «internett og gaming» kulturen (cosplay kommer derfra) Har du kanskje hørt at noen du kjenner skal til soracon/desucon eller til et annet lignende con? Mange som følger «internett og gaming» kulturen drar dit for å vise sitt frem sitt verk eller se andres. De fleste av dem ville nesten helt sikkert bli kjempeglad om de kunne fått et steampunk kostyme. Jeg vet jeg ville blitt det.

Det var alt! Vil du vite mer, kan du gå på nettet og søke etter steampunk.

Dette var Ornitorinco. Til slutt får dere en siste godbit av steampunk. Hadebra! :)

Postet bilde
http://1800recycling.com

Tittel: http://www.rikkidonovan.com

Fasinerende, inspirerende, lærerikt - Nordisk q...

$
0
0
Fredag 18. mai besøkte jeg Nordisk Quiltetreff 2012 som ble arrangert i Aalborg i Nordjylland. Her kommer det en liten stemningsrapport, samt  informasjon om Norsk Quilteforbund og en del annet som kan interessere syglade personer.

Først må jeg bare unnskylde at jeg presterte å glemme kameraet igjen hjemme i Norge. Bildene som vises i denne artikkelen stammer derfor fra andres hjemmesider. Bilder rettferdigjør uansett ikke de mange fantastisk flotte quiltene jeg så i Danmark, og jeg kan bare oppfordre dere alle om å besøke utstillinger som forskjellige norske og internasjonale quiltelag arrangerer jevnlig, så sant anledningen byr seg.

Det nordiske quiltetreffet ble gjennomført i de store og fine lokalene til Aalborg Kongres- og kultursenter. Det var mulig å besøke workshops og kurs, handle, høre på foredrag, og ikke minst var det forskjellige utstillinger. Jeg humret litt da jeg så at det var gratis inngang for menn og barn under 14 år, men til tross for dette var de fleste besøkende kvinner i godt voksen alder.

Blant forhandlerne var det både symaskinsselgere og quiltebutikker. Det så ut til å være størst interesse for mønstre og materialpakker for små enkle prosjekter. Blant annet solgte Jette's patchwork fra Toftlund flust med mønstre til sine søte figurer som katter, ugler og høns som kan monteres på små stendere eller henges opp. Symaskinsforhandlerne hadde varierende pågang, men mange besøkende kastet et drømmende blikk på den profesjonelle APQS-quiltemaskinen som ble presentert av den norske bedriften Jannes Quiltestudio.

jettes patchwork.JPG
(Bilde fra www.jettespatchwork.dk)

Og så til det viktigste, som er quiltene. Her må jeg bare innledningsvis si at jeg kanskje ikke er helt den riktige personen til å bedømme disse. Jeg er utdannet innen konfeksjonssøm, og selv om mange vil hevde at "søm er søm", så er nå dette med lappeteknikk og quilting så omfattende at jeg som "klessømdame" kommer litt til kort. Men jeg tenker at det må være lov å komme med noen subjektive, personlige betraktninger.

I den ene hallen hadde de fire deltakerlandene Danmark, Norge, Sverige og Finnland hver sin utstilling, og hvert land hadde også med et sengeteppe som de besøkende kunne vinne. Dessverre var belysningen i denne hallen så dårlig at mange av quiltene ikke kom helt til sin rett. Siden jeg er veldig glad i alternative tekstilteknikker og bruk av mange forskjellige typer materialer, appellerte de litt mer moderne artquiltene mest til meg. Jeg ble blant annet straks forelsket i I min trädgård av svenske Eva Nelander Juntunen. Hennes tredimensjonale bilde var pyntet med perler, paljetter, knapper og til og med noen insekter av plast. Rett og slett herlig!  Samlet sett likte jeg utstillingen til Norsk Quilteforbund best. Utstillingen var nydelig komponert og inneholdt forskjellige typer quilter med en god variasjon i teknikker. Alt var også satt fint sammen rent fargemessig, og jeg likte ikke minst veggen med de blå "polarfargene" veldig godt. Jeg lyttet litt på de andre besøkende rundt meg, og utstillingen fikk masse skryt.

Jeg tok en prat med Marit Sande Iversen som er leder av Norsk Quilteforbund (NQF). Hun fortalte at de bevisst hadde prøvd å lage en utstilling som representerer hele mangfoldet. Mest oppmerksomhet fikk nok Kalenderblad av Sølvi L. Krokeide. Teppet er flott sammensatt, med nydelige applikasjoner, men det mest imponerende er etter min mening likevel quiltingen. Ved å variere stingenes retning og tetthet skaper Sølvi et nærmest "levende" bilde. Også Marit Lauves Sommerbris og havblikk hadde mange beundere. Denne klassiske quilten utmerker seg med farger som glir over i hverandre og veldig stor nøyaktighet når det gjelder sømarbeidet og quiltingen.

(Trykk på bildene for å se de større)

sølvi krokeide (2).jpg
Marit L. (4).jpg
(Begge bildene er fra NQF sin hjemmeside)

Marit Sande Iversen sier at NQF arbeider for å fremme lappeteknikk/quilting og søm. Dessuten ønsker de å samle alle quilteinteresserte i et forbund. NQF utgir et medlemsblad fire ganger i året, som inneholder reportasjer, veiledninger og mange flotte bilder. NQF er også behjelpelig med å sende quilter til utstillinger og med å markedsføre Norge i det internasjonale quiltemiljøet. Sammen med Norsk Husflidslag jobber de også for å fremme søm blant barn. Blant annet har Anni Eikenes nylig utgitt en bok som heter Barn + symaskin = gøy. Boka inneholder en rekke prosjekter som kan sys av og sammen med barn. Jeg skal presentere boka i en egen artikkel i begynnelsen av juni.

I en annen hall hadde flere quiltekunstere utstilt noen av sine verk og det var også  utstilt et stort antall quilter som var med i en konkurranse med temaet På vej. Her kunne deltakerne være med i de to kategoriene tradisjonell og art quilt, og det var mulig å vinne priser etter vurdering av en jury samt den gjeve publikumsprisen. Som alle andre besøkende kunne jeg avgitt en stemme, men det klarte jeg rett og slett ikke. For hvordan i all veden skal man velge én eneste quilt mellom alle disse vidunderverkene? Her var det blokker, frie former, applikasjoner, fletteteknikker, stitchery, tekstiltrykk, stoffarging, og quilting på mange forskjellige måter. Det ble brukt bomull, filt, tyll, symerker, plastfolier, fotostoff, bånd, perler, snorer, knapper, trebiter, kronestykker, skjell, plastfigurer og enda mer. Temaet På vei kan jo tolkes så forskjellig, og tilsvarende stor var variasjonen blant bidragene. I denne hallen var belysningen perfekt, og alle verkene kom til sin rett.

Avslutningsvis kan jeg bare si følgende: Jeg ble dypt imponert og veldig, veldig inspirert. Nå skal det sys!

Jeg anbefaler dere å ta en titt på Norges Quilteforbunds hjemmeside: Norsk Quilteforbund. Boka "Barn + symasin = gøy" kan bestilles gjennom Norges Husflidslag eller kjøpes i bokhandelen: Norges Husflidlag. En presentasjon av boka kommer som sagt i begynnelsen av juni.

Artikkelen er skrevet av Susanne Imperatori

Bokpresentasjon: Barn + symaskin = gøy

$
0
0
Da jeg så og tittelen og omslagsbildene til denne boka ble jeg straks betatt. Allerede utenpå utstråler boka "syglede", og det å kunne vekke syglede, sammen med å formidle sømkunnskap, er da i følge forfatteren også hovedmålet med boka.

Boka Barn + symaskin = gøy er et samarbeidsprosjekt mellom Annie Eikenes (Husflidskonsulent i Vestfold og en forfatter av bøker om lappeteknikk) og Tullemor Møller fra Norsk Quilteforbund).Illustrasjonene er laget av Stina Langloe Ørdal, og bildene er tatt av Anette Blom. Boka fås kjøpt i bokhandelen (ISBN 978-82-91195-37-7) eller gjennom Norges Husflidlag. Forhåpentligvis har også mange biblioteker den til utlån. Boka har 72 sider og koster, litt avhengig av utsalgsstedet, mellom 170-200.-

Barn + symaskin = gøy henvender seg først og fremst til Kunst- og håndverkslærere som jobber i grunnskolen, men boka vil sikkert også falle i smak hos foreldre, besteforeldre osv. som har lyst å gjennomføre et felles sømprosjekt med barn. Boka er også flott til 4H-ledere og andre som jobber med barn.

Boka er velkomponert, med en fin layout og flotte fotografier. Det at bildene viser modeller som er sydd av barn er svært positiv.  Alt for mange barnesømbøker, ikke minst hvis de opprinnelig kommer fra USA, gir et helt falsk bilde av barns sømferdigheter. Modellene i slike bøker er vanligvis sydd opp av voksne som har bedre motoriske ferdigheter enn barn. Samtidig underkjenner de "perfekte" voksenmodellene barns kreativitet. Her har barn så uendelig mye å bidra med, og dette vises så godt på bildene i Barn + symaskin = gøy.

Prosjektene har varierende vanskelighetsgrad. Jeg lar barn helt ned i tre - fireårsalderen slippe til på symaskinen, og de elsker simpelten å sy mønstre på kryss og tvers på en stoffbit. Seksåringer klarer med litt hjelp allerede å sette sammen en enkel pute eller å sy et enkelt teppe. På mine barnesykurs syr barn enkle klær til seg selv fra 10-årsalderen. Modellene i Barn + Symaskin = gøy passer for elever i  grunnnskolealder, men det er selvfølgelig et ressursspørsmål. Jo yngre barna er, jo større bør voksentettheten være. Dette er både et spørsmål om sikkerhet og ikke minst for at barnet kan få nok veiledning til å mestre oppgaven. Siden i mange tilfeller én lærer skal undervise over 20 elever vil det derfor være mest realistisk å si at prosjektene i boka passsr fra ca. 5. klasse og oppover.

Det er dessverre ikke lengre en selvfølge at Kunst- og håndverkslærere har sømkunnskaper utover det helt grunnleggende. Faget har  vært nedprioritert i mange skoler, og jeg har selv opplevd at et av mine barn satt i en av skolens timer der læreren ikke kunne tre en symaskin og skifte undertråd. Barna måte derfor sy på tur på den ene maskine som fortsatt hadde undertråd igjen. Datteren min tok etter hvert affære og tredde samtlige maskiner. Sånn sett kan det faktisk tenkes at ikke alle lærere får det helt til med å sy modellene i boka ut ifra de skrevne syveiledningene. Her synes jeg det kunne vært greit med noen ekstra bilder som hadde vist framgangen underveis. Kapittelet "Forklaringer" er riktig vellykket, og vil sikkert være til stor hjelp for de litt mer uerfarne lærere. Det er ikke slik at man lærer så mange generelle sømteknikker i dette kapitellet, men det står informasjon om en del ting som jeg vet mange lurer på. For de lærere som har behov for mer grunnleggende kunnskaper i sømteknikker anbefaler jeg at de besøker et sykurs, eller skaffer seg en bra grunnbok i søm.

Boka inneholder prosjekter som enkeltelever og/eller grupper kan gjennomføre. Og det er mye forskjellig i boka som tepper, puter, mapper, penaler, dukker, grytelapper og vesker. Siden forfatterne er "lappedamer" er lappeteknikk og quilting noe som går igjen i så å si alle modellene, og med det lave antall timer, og de minimale materialbudsjetter som skolene har til rådighet, vil det nok være nødvendig å forenkle mange av prosjektene. Dette fikk jeg også bekreftet av kunst- og håndverkslærer Ann-Cathrin Lindland Løvstad som mente at de færreste av prosjektene lot seg gjennomføre som vist i boka med dagens ressurser i grunnskolen. Bortsett fra det likte Ann-Cathrin boka veldig godt og anbefaler den spesielt til besteforeldre, foreldre osv. som syr sammen med barn.

Teknisk lærer barna mye hvis de får sydd noen av modellene. Her er det ikke bare å sy sammen to biter med stoff som det ellers er i en del barnesømbøker. Nei, her lærer de også ting som lukkekant, sy inn glidelås, sy fast knapper, å lage applikasjoner, å lage en løpegang og mye annet. I tillegg er prosjektene riktig velegnet til å la barna jobbe med fargevalg, komposisjon og materialvalg. Det er også noen prosjekter der man gjenbruker materialer som juicekartonger og sykkelslanger. Som klessømdame synes jeg det er litt synd at boka ikke inneholder et eneste enkelt klesplagg som kan sys. Mange barn som synes det er kjedelig å sy puter og tepper finner motivasjon til å sy hvis de kan sy plagg til seg selv. Det hadde for eks. vært en idé med et prosjekt som for eks. et enkelt skjørt med strikk i livet eller en enkel knytetopp.

Barn flest har en enorm mestringsglede når de har klart å sy noe. Det er noe helt eget ved å kunne lage noe selv fra bunn av i disse industrialiserte tider. Derfor er det flott med en norsk barnesømbok, som bidrar til at sømhåndverket viderelæres til nye generasjoner. Hipp Hurra for Barn + symaskin = gøy!

Artikkelen er skrevet av Susanne Imperatori

Parkeringsplass til smokkene

$
0
0
Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg fortvilet lette etter smokker og sa til meg selv at: "Nå må vi bare ha en fast plass til disse smokkene".  Kjenner du deg igjen? Da er kanskje denne "parkeringsplassen" løsningen. Og hvis du ikke selv har små barn lengre kan jo dette bli en morsom gave til nybakte foreldre.

Obs! Trykk på bildene for å se dem i større format.


Du trenger:
  • Hvite og blå stoffrester og litt vliesofix (limvlies med papirbakside, kalles også applikasjonsvlies).
  • 35 cm mønstret stoff (140 cm bredde)
  • 35 cm volumvlies (dukvatt)
  • 1,1 m skråbånd
  • 70 cm twillbånd eller pyntebånd
  • 3 smokkringer
  • 2 D-ringer
  • Evt. en tekstiltusj eller et sy-/strykemerke.

Slik syr du parkeringsplassen:

Obs! Mønsteret er inklusive 1 cm sømrom/sømmon.

  • Klipp ut tre rektangler av det mønstrete stoffet. De skal ha følgende mål:
Del A:   28 x 34 cm
Del B:   13 x 34 cm
Del C:   17 x 34 cm

  • Klipp et stykke på 28 x 34 cm i volumvlies
  • Klipp båndet i 5 biter à 12 cm
  • Klipp en firkant på 10 x 10 cm av det blå stoffet.
  • Skriv ut mønsteret til bokstaven "P" og overfør (tegn på papir) bokstaven til vliesofixen. Husk at du må tegne bokstaven speilvendt. Stryk vliesofixen fast på det hvite stoffet. Klipp ut bokstaven, trekk av papiret og stryk bokstaven fast på det blå stoffet. Fest applikasjonen med en smal og passe tett sikksakksøm.

Vedlagt fil  Bokstaven P.pdf   18,64K   45 Antall nedlastinger

  • Legg den blå firkanten på Del C og sy den fast.
  • Broder evt. barnets navn ved siden av, med maskin eller for hånd. Det går også fint å skrive med tekstiltusj, applikere bokstaver eller kanskje bare sy på et fint symerke.
  • Brett tre av båndene rundt hver sin smokkring og legg dem på riktig plass på del B. Fest båndene med knappenåler. Legg den nedre kanten av Del C og den øvre kanten av Del B på hverandre rette mot rette (de pene sidene mot hverandre) og sy sammen. Sy sikksakk langs kanten. Brett sømmonnet oppover og sy en stikning (vanlig rettsøm).

    parkering1.jpg parkering2.jpg

  • Legg Del A, volumvliesen og frontdelen oppå hverandre og fest lagene sammen med knappenåler. Renklipp kantene om nødvendig.
  • Tegn avrundede hjørner rundt et lite glass eller en annen rund gjenstand, og klipp.
    parkering3.jpg

  • Sy fast skråbåndet. Her kan du lese mer om hvordan man syr fast skråbånd.
  • Brett de resterende to båndbitene rundt hver sin D-ring og sy båndet sammen. Snu båndet slik at sømmonnet blir liggende innover. Legg båndet bak på stoffene og sy fast fra rettsiden. Sy evt. over båndet tett intill D-ringen.

    parkering5.jpg

Ferdig!

Modellen er utviklet av Susanne Imperatori. Du kan gjerne sy så mange "smokkparkeringer" som du vil til privat bruk eller til salg i liten skala, men du må merke produkter som er laget etter denne veiledningen med:

Copyright: Leanne-kreativ søm 2011

Du kan gjerne lenke til denne veiledningen i din blogg, på din hjemmeside eller lignende.

parkeringhb.jpg
Viewing all 50 articles
Browse latest View live