Quantcast
Channel: Visyr.no - for deg som liker sting og stoffer
Viewing all 50 articles
Browse latest View live

Slik bruker du glidelåsfoten

$
0
0
Det følger alltid med en glidelåsfot når man kjøper symaskin, men ikke alle benytter foten, fordi de ikke helt skjønner hvordan den skal brukes. Glidelåsfoten gjør det mye enklere å sy inn "synlige" glidelåser, og i tillegg kan den også brukes til å sy inn bisebånd (også kalt rolour). Til usynlige /skjulte glidelåser finnes det en annen spesialfot, men til nød er det også mulig å bruke en vanlig fot.

Glidelåsfoten kan enten festes i to ulike posisjoner, eller den har en midtdel som kan skyves til begge sider. Poenget er at man skal kunne sy tett inntil glidelåsspiralen. Alt etter på hvilken side glidelåsen sys fast, plasseres foten på den ene eller den andre siden. Nålen forblir alltid i midtstillingen og glidelåsen sys inn med rettsøm.

glidelås1.jpg glidelås5.jpg
glidelås2.jpg

Det finnes spesialføtter til å sy inn bisebånd / rolour med, og disse er riktig praktiske hvis du bruker bisebånd ganske ofte. Hvis du derimot bare skal sy inn bisebånd en gang iblant er glidelåsfoten et godt alternativ. Men vær oppmerksom på at ikke alle glidelåsføttene fungerer like greit til dette. Noen føtter er rett og slett for smale, så jeg anbefaler at du syr en prøve før du går til innkjøp av mange meter med bisebånd.

Legg bisebåndet mellom to stofflag som vist på bildet, og sy lagene sammen med rettsøm. Flytt nålen så langt til venstre som du kan for å få sømmen tett inntil bisen.
glidelås3.jpg glidelås4.jpg



Artikkelen er skrevet av Susanne Imperatori

Slik syr du en gutteskjorte

$
0
0
I denne artikkelen viser visyr-medlem Sijoka hvordan man syr en flott gutteskjorte. Sijoka sier om seg selv at hun er selvlært, og ofte må prøve seg fram, og det hun viser her er en worklogg om hvordan hun syr en skjorte. Det finnes nesten alltid forskjellige teknikker for å få til mansjetter, kraver, splitter og annet i sømverden, og jeg synes det er riktig godt gjort når hobbysyere tør å finne egne løsninger. Tusen takk at du deler denne prosessen med oss Sijoka!




Skjorter, slik jeg gjør det
Skrevet av visyr-medlem Sijoka

Jeg har sydd en passelig haug med smågutteskjorter. Skjortene har har dobbelt bærestykke, kragelinning og "snipp", som på de ordentlige skjortene som pappaer har.

Delene klippes ut og jeg begynner med å sy ermesplittene. En nødløsning om dette er vanskelig kan være å dele opp ermemønsteret slik at det går en ekstra søm fra splitten og helt opp, siden man da bare kan falde sømrommene på hver side av splitten, eller å rett og slett setter på en skråremse i splitten, men det blir mere klumpete.

Altså, jeg begynte på en i går kveld. Remsene jeg har brukt er skåret 3 og 5 cm brede. Den smaleste syr man fast på den bakerste delen av splitten, den bredeste på forreste del for den skal ligge øverst til slutt.
Nå er det jeg begynner å fikle og tulle, og den første ble slett ikke helt bra, men jeg får fikse den til så den blir akseptabel. og så skal jeg komme tilbake til dere med mer bilder og beskrivelse av både splittene og resten av skjortene etter som dette skrider fram.
På denne siden er det vel omtrent akseptabelt selv om jeg har vinglet litt:

s1.jpg

Innsiden derimot, sånn går det når man ikke gjør noe ofte nok til at det sitter, og heller ikke har tatt seg tid til å notere ned gangen i det til neste gang:

s2.jpg


Og her kommer det litt fortsettelse av ermesplitten. Hadde jeg nå enda husket å ta bilder før jeg kom for langt så.Men med noen knappenåler til å holde styr på ferdig brettestrøkne kanter så kom jeg på det akkurat før jeg rakk å sy for mye.

Det ser ut som det er like greit å sy første sømmen på begge strimlene straks, for da kan man se til at de blir sydd fast like langt oppover. Ca 1,5 cm forbi enden på splitten, ser ut som passelig lengde når ting er såpass smått som her:

s3.jpg

Så klipper jeg et hakk fra enden på splitten og helt bort til sømmen på begge sider. Se til at hakkene ender i samme høyde, og at det fremdeles er noen sting igjen opp til enden av sømmen.

s4.jpg

Denne trekanten bretter jeg opp mot retten på stoffet og bruker her bare neglen til å "presse" bretten, siden det er litt vondt å komme til med strykejern mellom disse to strimlene, men har man et stoff som ikke "legger seg" bør man nok presse eller nåle fast så den ikke får vrengt seg nedover igjen, for den må brettes akkurat der hakkene ender slik at all råkant blir brettet opp.

s5.jpg

Nå kan jeg brette den smaleste strimlen over splittkanten og tilbake på vrangen (som et skråbånd er brettet) og sy den ned, og nå kommer jeg altså til å sy en smal sikkssakk over bretten på trekanten uten at dette senere vil synes på retta. Jeg må bare se til at jeg ikke syr lenger enn til sømmen på motsatt side:

s6.jpg

Så var det overbelegget. Jeg stryker inn en kant på motsatt side av sømmen som omtrent tilsvarer sømrom på en halv cm, og bretter den tilbake og over sårkanten fra første søm og stryker. Øre ende kan man klippe og brette rett, skrått mot en side, eller i en spiss på midten, det er smak og behag, men jeg synes en skrå ende på dette som bare blir et par cm bredt synlig er greit. Den delen som blig liggende under og altså mellonm øverste lag og selve skjorta kan man klippe bort i toppen så det blir bare sømrom igjen .
Så syr jeg ned kanten ,over enden og tilbake og prøver å treffe sikksakken fra forrige søm:

s7.jpg

Det blir en grei og "ordentlig" splitt hvor overkanten skjuler underkanten uten at det blir bulkete:

s8.jpg

Og denne gangen gikk det bedre på vrangsiden også selv om jeg ikke har truffet 110 % hele veien her heller:

s9.jpg

Krage , kragelinning og mansjetter må ha litt innleggsstoff. Jeg bruker bare H 200, for jeg synes det er stivt nok til sånt i massevis. i alle all på skjorter til barn.
Det holder med vlieseline på en kragedel og en kragelinningdel. På mansjettene stryker jeg fast over det hele, men det er mer av egne bekvemmelighets hensyn, enn fordi det er nødvendig. Det hadde nok holdt å ha det på den halvdelen som blir ut.

Først syr man selve kragen sammen rette mot rette i over og sidekanter, men ikke nede, vrenger den og stryker. Så setter man kragelinningen på, en på hver side og mot den kanten man ikke har sydd igjen. Den delen som er buet i endene skal være mot kragen. Sy den langs kanten:

k1.jpg

og stryk den ut så den blir slik:

k2.jpg

Nå er den klar til å sette på skjorta. Men først må vi jo ha selve skjortebolen sammen.
Når jeg klipper forstykker på skjorter, klipper jeg alltid et hakk oppe i halsringingen og nede der hvor stoffet skal brettes.Når jeg så skal begynne sy bretter jeg bare der hakkene er og stryker inn belegget.
Her hadde jeg to hakk og får dermed tredobbelt stoff i knappestolpen , og da behøver jeg ikke innlegg der.
Før jeg fortsetter syr jeg ned stolpene, og så setter jeg på lommen , for nå er det lettest å gjøre. På stoff som dette er det moro, hvis man har stoff til det, og prøve å finne en lommebit som stemmer med mønsteret der lommen skal være. På denne gikk det greit, jeg fant akkurat det jeg trengte i restene.

k3.jpg

Men sømmen må jeg visst gjøre om igjen , for jeg så ikke godt nok hvor lomme sluttet og skjorte begynte

Var da fælt til vinglesying på meg i dag.
Nå er det litt enkel søm før det blir påsetting av krage og mansjetter, og jeg kjenner jeg en noe trøtt, så det kommer neppe fortsettelse før i morgen.

Jeg har fått gjort enda litt til, men det kommer i morgen. Best av alt, jeg har skjønt hvorfor jeg vinglet slik på sømmmene.
Jeg hadde feil briller på.

Når jeg syr sammen en slik skjorte starter jeg med å legge ryggen mellom de to bærestykkebitene. Det som skal synes ut på rette legges rette mot rette med ryggen, det som blir inni legges rette mot vrange på ryggen. Sy over og stryk godt ut sømmer og sy gjerne en stikning langs kanten på retta.
Så syr man det bærestykket som er på rettsiden fast rette mot rette med skuldersømmen på forstykkene:

f1.jpg

Stryk ut sømme med sømrommet inn mot bærestykket, legg innersidens bærestykke over og brett inn så kanten ligger akkurat på den sømmen du nettopp sydde, stryk ned, nål fast og sy på med en stikning fra rettsiden:

f2.jpg


Nå settes kragen på skjorta. Denne rekkefølgen fordi det er så mye lettere å få strøket ut sømmen (sømrommet opp mot kragelinningen) før sidesømmene er sydd.
Jeg pleier å først legge kragelinningens bakside, altså den som kommer ut, rette mot rette med halsringingen og sy den sømmen først. Før du stryker sømrommet inn mot kragelinningen kan det være lurt å klippe noen hakk i sømrommet, særlig akkurat der buen blir krappest over skulderen mot bærestykkene. Så bretter jeg inn sømrommet på den delen som blir inn mot halsen og nåler det fast akkurat på sømmen . Og når jeg gjør dette holder jeg kragen brettet i overgangen mellom krage og kragelining for å ikke få innerdelen av kragelinningen for stram. Det er nesten nødvendig å være litt hard med med å klippe vekk overflødig sømrom i endene her, ellers får du en ganske hard bulk i hver ende, og særlig gjelder dette på den siden hvor knapphullet skal være, fordi for stort sømrom her vil komme i veien for knapphullet.
På stødig stoff, som dette bomullsstoffet , går det gjerne greit å maskinsy ned innerkanten, men har man et mer levende stoff, kan det hende at resultatet blir betraktelig bedre med å håndsy denne sømmen.

Nå syr vi sidesømmene på skjorta og falder nedkanten. Så syr man sidesømmene på ermene og setter på mansjettene før man syr i ermene. Også her kan det gi et bedre resultat å håndsy innersømmen hvis ikke stoffet er slik at det bretter seg greit ned der du vil ha det. Jeg liker ikke mansjetter hvor sømrommet blir synlig på vrangen, men det blir en smaksak. Jeg foretrekker også flere smålegg framfor et stort, fordi jeg synes det da blir enklere å stryke skjorta siden:

f3.jpg

Når du så setter ermet i bolen er det en veldig viktig regel å huske på, og den gjelder alle ermer på alle plagg, med unntak av raglanermer, kanskje.
Ermet er nesten alltid litt videre enn ermeringingen, og der det ikke skal være rynker eller legg, må man sette ermet på bolen og ikke omvendt for å klare å holde inn den vidden. Ermet er øverst og mot deg, og liksom over ermeringingen. Slik:

f4.jpg


Nål forholdsvis tett, og gi deg litt tid med å sy det på , så unngår du gjerne at det blir noen legg eller krøller her som må tas opp igjen. Litt svak strekking av stoffene etterhvert som du syr pleier å være nok til at det blir glatt og fint.

Da skulle det vel bare være knapphull og knapper som mangler, og det har jeg tenkt å ta på en annen maskin når flere skjorter er sydd.

f4.jpg

Så er det bare å håpe at det dukker opp en liten herre på 6-7 år som liker tog.

F6.jpg

Steampunk

$
0
0
Visyr-medlem Ornitorinco på 15 år har skrevet en artikkel til oss om Steampunk. Tusen takk, Ornitorinco for en kjempespennende artikkel!
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.

Postet bilde


Hei folkens!


Jeg er Ornitorinco, og i dag skal jeg fortelle om en populær trend. Jeg skal fortelle dere litt om den festlige stilen «steampunk»

For dere som ikke vet, steampunk er en type stil, som går ut på at man blander nådagens/moderne ting som f.eks lamper, nådagens klær, PC-er osv. med 1900-tallets teknologi. (Men vi skal for det meste fokusere på klærne i denne artikkelen)


Blande 1900-tallets teknologi med møbler og klær? Er de sprø?


Jepp, helt ko-ko! Men se hvor kult det kan bli!

Postet bilde  http://www.time.com Postet bilde
http://mydisguises.com

Jeg synes denne type klesstil ser kjempekul ut! Den virker så elegant og gammeldags, men samtidig så annerledes. Tenk deg å gå på et bryllup i en steampunk kjole/dress! Jeg tror du ville tatt all oppmerksomheten.


Wow, dette ser kult ut! Men jeg kan ikke sy gjennom metal"¦


Frykt ikke! Jeg er veldig sikker på at du ikke er alene. Som man kan se på bildene, så er basiskklærne veldig lik klær fra 1900-tallet. Man finner sikkert snittmønstre for en slik gammel dress/kjole. Hvis ikke, kan du ta en vanlig dress/kjole og gjøre den svart/brun/beige. For alt det med metall, finnes det masse DIY videoer som viser hvordan du kan enkelt lage slike ting. Her er et eksempel: Videoen  Og søker du på nettet, finner du nok mange flere.

Nå, er dette vanskelig?  Utrolig vanskelig! Disse klærne er ikke bare krevende å sy og lage, men den tester også kreativiteten din. Dette er ikke din vanlige hjertekjole, for å si det mildt. Men, fy søren, det ser bra ut og jeg tror man kan lære mye! Og jeg gjetter at mange av oss trenger en slik utfordring iblant.


Ja, nå ønsker jeg å lage en! Men hvem skal jeg lage den til? Jeg vil ikke at den bare skal ligge rundt når jeg er ferdig med den"¦


Ja, det er fult forståelig. Denne stilen likes og brukes mest av personer som følger «internett og gaming» kulturen (cosplay kommer derfra) Har du kanskje hørt at noen du kjenner skal til soracon/desucon eller til et annet lignende con? Mange som følger «internett og gaming» kulturen drar dit for å vise sitt frem sitt verk eller se andres. De fleste av dem ville nesten helt sikkert bli kjempeglad om de kunne fått et steampunk kostyme. Jeg vet jeg ville blitt det.

Det var alt! Vil du vite mer, kan du gå på nettet og søke etter steampunk.

Dette var Ornitorinco. Til slutt får dere en siste godbit av steampunk. Hadebra! :)

Postet bilde
http://1800recycling.com

Tittel: http://www.rikkidonovan.com

Fasinerende, inspirerende, lærerikt - Nordisk q...

$
0
0
Fredag 18. mai besøkte jeg Nordisk Quiltetreff 2012 som ble arrangert i Aalborg i Nordjylland. Her kommer det en liten stemningsrapport, samt  informasjon om Norsk Quilteforbund og en del annet som kan interessere syglade personer.

Først må jeg bare unnskylde at jeg presterte å glemme kameraet igjen hjemme i Norge. Bildene som vises i denne artikkelen stammer derfor fra andres hjemmesider. Bilder rettferdigjør uansett ikke de mange fantastisk flotte quiltene jeg så i Danmark, og jeg kan bare oppfordre dere alle om å besøke utstillinger som forskjellige norske og internasjonale quiltelag arrangerer jevnlig, så sant anledningen byr seg.

Det nordiske quiltetreffet ble gjennomført i de store og fine lokalene til Aalborg Kongres- og kultursenter. Det var mulig å besøke workshops og kurs, handle, høre på foredrag, og ikke minst var det forskjellige utstillinger. Jeg humret litt da jeg så at det var gratis inngang for menn og barn under 14 år, men til tross for dette var de fleste besøkende kvinner i godt voksen alder.

Blant forhandlerne var det både symaskinsselgere og quiltebutikker. Det så ut til å være størst interesse for mønstre og materialpakker for små enkle prosjekter. Blant annet solgte Jette's patchwork fra Toftlund flust med mønstre til sine søte figurer som katter, ugler og høns som kan monteres på små stendere eller henges opp. Symaskinsforhandlerne hadde varierende pågang, men mange besøkende kastet et drømmende blikk på den profesjonelle APQS-quiltemaskinen som ble presentert av den norske bedriften Jannes Quiltestudio.

jettes patchwork.JPG
(Bilde fra www.jettespatchwork.dk)

Og så til det viktigste, som er quiltene. Her må jeg bare innledningsvis si at jeg kanskje ikke er helt den riktige personen til å bedømme disse. Jeg er utdannet innen konfeksjonssøm, og selv om mange vil hevde at "søm er søm", så er nå dette med lappeteknikk og quilting så omfattende at jeg som "klessømdame" kommer litt til kort. Men jeg tenker at det må være lov å komme med noen subjektive, personlige betraktninger.

I den ene hallen hadde de fire deltakerlandene Danmark, Norge, Sverige og Finnland hver sin utstilling, og hvert land hadde også med et sengeteppe som de besøkende kunne vinne. Dessverre var belysningen i denne hallen så dårlig at mange av quiltene ikke kom helt til sin rett. Siden jeg er veldig glad i alternative tekstilteknikker og bruk av mange forskjellige typer materialer, appellerte de litt mer moderne artquiltene mest til meg. Jeg ble blant annet straks forelsket i I min trädgård av svenske Eva Nelander Juntunen. Hennes tredimensjonale bilde var pyntet med perler, paljetter, knapper og til og med noen insekter av plast. Rett og slett herlig!  Samlet sett likte jeg utstillingen til Norsk Quilteforbund best. Utstillingen var nydelig komponert og inneholdt forskjellige typer quilter med en god variasjon i teknikker. Alt var også satt fint sammen rent fargemessig, og jeg likte ikke minst veggen med de blå "polarfargene" veldig godt. Jeg lyttet litt på de andre besøkende rundt meg, og utstillingen fikk masse skryt.

Jeg tok en prat med Marit Sande Iversen som er leder av Norsk Quilteforbund (NQF). Hun fortalte at de bevisst hadde prøvd å lage en utstilling som representerer hele mangfoldet. Mest oppmerksomhet fikk nok Kalenderblad av Sølvi L. Krokeide. Teppet er flott sammensatt, med nydelige applikasjoner, men det mest imponerende er etter min mening likevel quiltingen. Ved å variere stingenes retning og tetthet skaper Sølvi et nærmest "levende" bilde. Også Marit Lauves Sommerbris og havblikk hadde mange beundere. Denne klassiske quilten utmerker seg med farger som glir over i hverandre og veldig stor nøyaktighet når det gjelder sømarbeidet og quiltingen.

(Trykk på bildene for å se de større)

sølvi krokeide (2).jpg
Marit L. (4).jpg
(Begge bildene er fra NQF sin hjemmeside)

Marit Sande Iversen sier at NQF arbeider for å fremme lappeteknikk/quilting og søm. Dessuten ønsker de å samle alle quilteinteresserte i et forbund. NQF utgir et medlemsblad fire ganger i året, som inneholder reportasjer, veiledninger og mange flotte bilder. NQF er også behjelpelig med å sende quilter til utstillinger og med å markedsføre Norge i det internasjonale quiltemiljøet. Sammen med Norsk Husflidslag jobber de også for å fremme søm blant barn. Blant annet har Anni Eikenes nylig utgitt en bok som heter Barn + symaskin = gøy. Boka inneholder en rekke prosjekter som kan sys av og sammen med barn. Jeg skal presentere boka i en egen artikkel i begynnelsen av juni.

I en annen hall hadde flere quiltekunstere utstilt noen av sine verk og det var også  utstilt et stort antall quilter som var med i en konkurranse med temaet På vej. Her kunne deltakerne være med i de to kategoriene tradisjonell og art quilt, og det var mulig å vinne priser etter vurdering av en jury samt den gjeve publikumsprisen. Som alle andre besøkende kunne jeg avgitt en stemme, men det klarte jeg rett og slett ikke. For hvordan i all veden skal man velge én eneste quilt mellom alle disse vidunderverkene? Her var det blokker, frie former, applikasjoner, fletteteknikker, stitchery, tekstiltrykk, stoffarging, og quilting på mange forskjellige måter. Det ble brukt bomull, filt, tyll, symerker, plastfolier, fotostoff, bånd, perler, snorer, knapper, trebiter, kronestykker, skjell, plastfigurer og enda mer. Temaet På vei kan jo tolkes så forskjellig, og tilsvarende stor var variasjonen blant bidragene. I denne hallen var belysningen perfekt, og alle verkene kom til sin rett.

Avslutningsvis kan jeg bare si følgende: Jeg ble dypt imponert og veldig, veldig inspirert. Nå skal det sys!

Jeg anbefaler dere å ta en titt på Norges Quilteforbunds hjemmeside: Norsk Quilteforbund. Boka "Barn + symasin = gøy" kan bestilles gjennom Norges Husflidslag eller kjøpes i bokhandelen: Norges Husflidlag. En presentasjon av boka kommer som sagt i begynnelsen av juni.

Artikkelen er skrevet av Susanne Imperatori

Bokpresentasjon: Barn + symaskin = gøy

$
0
0
Da jeg så og tittelen og omslagsbildene til denne boka ble jeg straks betatt. Allerede utenpå utstråler boka "syglede", og det å kunne vekke syglede, sammen med å formidle sømkunnskap, er da i følge forfatteren også hovedmålet med boka.

Boka Barn + symaskin = gøy er et samarbeidsprosjekt mellom Annie Eikenes (Husflidskonsulent i Vestfold og en forfatter av bøker om lappeteknikk) og Tullemor Møller fra Norsk Quilteforbund).Illustrasjonene er laget av Stina Langloe Ørdal, og bildene er tatt av Anette Blom. Boka fås kjøpt i bokhandelen (ISBN 978-82-91195-37-7) eller gjennom Norges Husflidlag. Forhåpentligvis har også mange biblioteker den til utlån. Boka har 72 sider og koster, litt avhengig av utsalgsstedet, mellom 170-200.-

Barn + symaskin = gøy henvender seg først og fremst til Kunst- og håndverkslærere som jobber i grunnskolen, men boka vil sikkert også falle i smak hos foreldre, besteforeldre osv. som har lyst å gjennomføre et felles sømprosjekt med barn. Boka er også flott til 4H-ledere og andre som jobber med barn.

Boka er velkomponert, med en fin layout og flotte fotografier. Det at bildene viser modeller som er sydd av barn er svært positiv.  Alt for mange barnesømbøker, ikke minst hvis de opprinnelig kommer fra USA, gir et helt falsk bilde av barns sømferdigheter. Modellene i slike bøker er vanligvis sydd opp av voksne som har bedre motoriske ferdigheter enn barn. Samtidig underkjenner de "perfekte" voksenmodellene barns kreativitet. Her har barn så uendelig mye å bidra med, og dette vises så godt på bildene i Barn + symaskin = gøy.

Prosjektene har varierende vanskelighetsgrad. Jeg lar barn helt ned i tre - fireårsalderen slippe til på symaskinen, og de elsker simpelten å sy mønstre på kryss og tvers på en stoffbit. Seksåringer klarer med litt hjelp allerede å sette sammen en enkel pute eller å sy et enkelt teppe. På mine barnesykurs syr barn enkle klær til seg selv fra 10-årsalderen. Modellene i Barn + Symaskin = gøy passer for elever i  grunnnskolealder, men det er selvfølgelig et ressursspørsmål. Jo yngre barna er, jo større bør voksentettheten være. Dette er både et spørsmål om sikkerhet og ikke minst for at barnet kan få nok veiledning til å mestre oppgaven. Siden i mange tilfeller én lærer skal undervise over 20 elever vil det derfor være mest realistisk å si at prosjektene i boka passsr fra ca. 5. klasse og oppover.

Det er dessverre ikke lengre en selvfølge at Kunst- og håndverkslærere har sømkunnskaper utover det helt grunnleggende. Faget har  vært nedprioritert i mange skoler, og jeg har selv opplevd at et av mine barn satt i en av skolens timer der læreren ikke kunne tre en symaskin og skifte undertråd. Barna måte derfor sy på tur på den ene maskine som fortsatt hadde undertråd igjen. Datteren min tok etter hvert affære og tredde samtlige maskiner. Sånn sett kan det faktisk tenkes at ikke alle lærere får det helt til med å sy modellene i boka ut ifra de skrevne syveiledningene. Her synes jeg det kunne vært greit med noen ekstra bilder som hadde vist framgangen underveis. Kapittelet "Forklaringer" er riktig vellykket, og vil sikkert være til stor hjelp for de litt mer uerfarne lærere. Det er ikke slik at man lærer så mange generelle sømteknikker i dette kapitellet, men det står informasjon om en del ting som jeg vet mange lurer på. For de lærere som har behov for mer grunnleggende kunnskaper i sømteknikker anbefaler jeg at de besøker et sykurs, eller skaffer seg en bra grunnbok i søm.

Boka inneholder prosjekter som enkeltelever og/eller grupper kan gjennomføre. Og det er mye forskjellig i boka som tepper, puter, mapper, penaler, dukker, grytelapper og vesker. Siden forfatterne er "lappedamer" er lappeteknikk og quilting noe som går igjen i så å si alle modellene, og med det lave antall timer, og de minimale materialbudsjetter som skolene har til rådighet, vil det nok være nødvendig å forenkle mange av prosjektene. Dette fikk jeg også bekreftet av kunst- og håndverkslærer Ann-Cathrin Lindland Løvstad som mente at de færreste av prosjektene lot seg gjennomføre som vist i boka med dagens ressurser i grunnskolen. Bortsett fra det likte Ann-Cathrin boka veldig godt og anbefaler den spesielt til besteforeldre, foreldre osv. som syr sammen med barn.

Teknisk lærer barna mye hvis de får sydd noen av modellene. Her er det ikke bare å sy sammen to biter med stoff som det ellers er i en del barnesømbøker. Nei, her lærer de også ting som lukkekant, sy inn glidelås, sy fast knapper, å lage applikasjoner, å lage en løpegang og mye annet. I tillegg er prosjektene riktig velegnet til å la barna jobbe med fargevalg, komposisjon og materialvalg. Det er også noen prosjekter der man gjenbruker materialer som juicekartonger og sykkelslanger. Som klessømdame synes jeg det er litt synd at boka ikke inneholder et eneste enkelt klesplagg som kan sys. Mange barn som synes det er kjedelig å sy puter og tepper finner motivasjon til å sy hvis de kan sy plagg til seg selv. Det hadde for eks. vært en idé med et prosjekt som for eks. et enkelt skjørt med strikk i livet eller en enkel knytetopp.

Barn flest har en enorm mestringsglede når de har klart å sy noe. Det er noe helt eget ved å kunne lage noe selv fra bunn av i disse industrialiserte tider. Derfor er det flott med en norsk barnesømbok, som bidrar til at sømhåndverket viderelæres til nye generasjoner. Hipp Hurra for Barn + symaskin = gøy!

Artikkelen er skrevet av Susanne Imperatori

Parkeringsplass til smokkene

$
0
0
Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg fortvilet lette etter smokker og sa til meg selv at: "Nå må vi bare ha en fast plass til disse smokkene".  Kjenner du deg igjen? Da er kanskje denne "parkeringsplassen" løsningen. Og hvis du ikke selv har små barn lengre kan jo dette bli en morsom gave til nybakte foreldre.

Obs! Trykk på bildene for å se dem i større format.


Du trenger:
  • Hvite og blå stoffrester og litt vliesofix (limvlies med papirbakside, kalles også applikasjonsvlies).
  • 35 cm mønstret stoff (140 cm bredde)
  • 35 cm volumvlies (dukvatt)
  • 1,1 m skråbånd
  • 70 cm twillbånd eller pyntebånd
  • 3 smokkringer
  • 2 D-ringer
  • Evt. en tekstiltusj eller et sy-/strykemerke.

Slik syr du parkeringsplassen:

Obs! Mønsteret er inklusive 1 cm sømrom/sømmon.

  • Klipp ut tre rektangler av det mønstrete stoffet. De skal ha følgende mål:
Del A:   28 x 34 cm
Del B:   13 x 34 cm
Del C:   17 x 34 cm

  • Klipp et stykke på 28 x 34 cm i volumvlies
  • Klipp båndet i 5 biter à 12 cm
  • Klipp en firkant på 10 x 10 cm av det blå stoffet.
  • Skriv ut mønsteret til bokstaven "P" og overfør (tegn på papir) bokstaven til vliesofixen. Husk at du må tegne bokstaven speilvendt. Stryk vliesofixen fast på det hvite stoffet. Klipp ut bokstaven, trekk av papiret og stryk bokstaven fast på det blå stoffet. Fest applikasjonen med en smal og passe tett sikksakksøm.

Vedlagt fil  Bokstaven P.pdf   18,64K   12 Antall nedlastinger

  • Legg den blå firkanten på Del C og sy den fast.
  • Broder evt. barnets navn ved siden av, med maskin eller for hånd. Det går også fint å skrive med tekstiltusj, applikere bokstaver eller kanskje bare sy på et fint symerke.
  • Brett tre av båndene rundt hver sin smokkring og legg dem på riktig plass på del B. Fest båndene med knappenåler. Legg den nedre kanten av Del C og den øvre kanten av Del B på hverandre rette mot rette (de pene sidene mot hverandre) og sy sammen. Sy sikksakk langs kanten. Brett sømmonnet oppover og sy en stikning (vanlig rettsøm).

    parkering1.jpg parkering2.jpg

  • Legg Del A, volumvliesen og frontdelen oppå hverandre og fest lagene sammen med knappenåler. Renklipp kantene om nødvendig.
  • Tegn avrundede hjørner rundt et lite glass eller en annen rund gjenstand, og klipp.
    parkering3.jpg

  • Sy fast skråbåndet. Her kan du lese mer om hvordan man syr fast skråbånd.
  • Brett de resterende to båndbitene rundt hver sin D-ring og sy båndet sammen. Snu båndet slik at sømmonnet blir liggende innover. Legg båndet bak på stoffene og sy fast fra rettsiden. Sy evt. over båndet tett intill D-ringen.

    parkering5.jpg

Ferdig!

Modellen er utviklet av Susanne Imperatori. Du kan gjerne sy så mange "smokkparkeringer" som du vil til privat bruk eller til salg i liten skala, men du må merke produkter som er laget etter denne veiledningen med:

Copyright: Leanne-kreativ søm 2011

Du kan gjerne lenke til denne veiledningen i din blogg, på din hjemmeside eller lignende.

parkeringhb.jpg

Bli med på sommerkonkurransen - Vinn en symaski...

$
0
0
Vi gjentar suksessen fra i fjor og inviterer deg herved til Visyr sommerkonkurranse på Visyr!


Hovedpremien er en  Husqvarna Viking Tribute 140M til en verdi av 3.495,-

Premien er en gave til oss fra Husqvarna Viking-importøren. Jubileumsmodellen lages i et begrenset antall i forbindelse med at Husqvarna har produsert symaskiner i 140 år. Maskinen passer for alle, både nybegynnere og viderekomne. Den er robust, har valgfri nålestopp oppe/ned og  22 gode nyttesømmer og automatisk knapphull. Du kan lese mer om maskinens egenskaper her:

Tribute140M


Alle Visyrmedlemmer kan være med i konkurransen, og siden det er sommer og ferietid, vil vi også gjerne ha med prosjekter som er laget av Visyrmedlemmenes barn og barnebarn. Barna har samme vinnersjanser som de voksne.

Tema for årets sommerkonkurranse er  "dyr". Det er helt opp til deg om du vil sy et kosedyr, bruke et stoff med dyremønster, brodere dyr med broderimaskinen eller noe helt annet. Hovedsaken er at temaet "dyr" er fremtredende i ditt ferdige produkt. Konkurransebidraget skal være sydd, strikket, heklet, vevet eller brodert, og du må gjerne kombinere flere teknikker og materialer. Konkurransereglene finner du her.

Vi ønsker deg en strålende sommer, og lykke til med konkurransen!

Hilsen Susanne og Anne Grethe



Og her er premielisten:

1. premie: En Husqvarna Viking Tribute M140 symaskin gitt av VSM. Premiens verdi: kr. 3.495,-

tribute 140m.jpg

2. premie: Et Prym startsett til lappesøm som består av rullekniv, skjæreplate, quiltelinjal, knappenåler, synåler og en markeringspenn gitt av Leanne-kreativ søm / www.leanne.no. Premiens verdi: 575.-

Prym startset.jpg

3. premie: En "Chaco Liner" krittpulverpenn som tegner tynne, nøyaktige streker, en "Seamfix" sprettekniv med "viskelær" som fjerner små tråder, og en "Easy Threader" som er genial til treing av strikk, joggebuksesnorer som har forsvunnet ut av løpegangen i vask osv. Verdi: 250.- Gitt av Sy med oss.

3.premie.JPG

I tillegg trekker vi følgende trøstepremier:

4. premie: Et cm-mål, en kulepenn og snittmønsteret Lil'chef. Premien er gitt fra Modkid. Premiens verdi: 150.-


[b]5.til 8. premie:
Et sømometer og en pakke symaskinsnåler gitt av Leanne - kreativ søm /www.leanne.no og Sy med oss. Premiens verdi: 75.-

Plastomslag til bøker

$
0
0
Synes du også at det er kjedelig å legge på bokbind av papir, og at de ikke holder særlig lenge? Det synes i hvert fall Sandy Schubert som sendte oss disse flotte bildene som viser hvordan man kan sy bokbind av voksduk.Vi synes de er kjempestilige. Tusen takk, Sandy!

bokomslag3.JPG bokomslag5.JPG

Har du lyst til å kommentere innholdet i denne artikkelen eller stille spørsmål? Det er du velkommen til å gjøre i forumet. Der kan du søke etter innlegg om temaet eller starte en ny tråd.

Sy en bestikkmappe

$
0
0
Visyr-medlem Livili ønsket seg veiledning til en bestikkmappe som kan sys uten skråbånd. Denne mappen er sydd i et tettvevd bomullstoff som gjør at det kommer lite luft til bestikket. Dette forhindrer at bestikket eirer. Hvis du ønsker en noe stødigere mappe, kan du legge et lag med volumvlies/dukvatt mellom stoffene, men siden mappen en sydd av to lag stoff, er dette strengt tatt ikke nødvendig.

La lengden på bestikket ditt bestemme hvor høy mappen må være. Bruk gjerne et ark silkepapir, gråpapir eller lignende for å finne passende mål. Lag et rektangel som er høy nok til at du kan kan brette det inn nederst og øverst. I tillegg må rektangelet være bredt nok til at det er plass til det antall skjeer osv. som du har. Som pynt på mappen har jeg sydd fast en halvsirkel med bånd. Dette gjør samtidig at den kan rulles godt sammen, og båndet holder det hele på plass. Bruk en passer til å tegne en passende halvsirkel med.

bestikkmappe1.jpg

Er du nybegynner og syns mye i denne veiledningen høres vanskelig ut? Du kan få hjelp på forumet. Ikke nøl med å spørre om råd!

Bildene blir større når du klikker på dem.


Slik syr du mappen:


Klipp ut to halvsirkler og legg dem rette mot rette. Brett båndet på midten og legg det mellom stofflagene som vist på bildet. Sy sammen halvsirklene. Klipp hakk som vist på bildet. Nå vrenger du stoffet, stryker kanten og syr en stikning langs kanten.

bestikkmappe2.jpg

Klipp ut de to rektanglene og legg dem rette mot rette. Legg halvsirkelen mellom de to stofflagene som vist på bildet.

bestikkmappe3.jpg

Sy sammen rektanglene, men la det være igjen en vrengeåpning på ca. 8 cm. Skråklipp hjørnene og vreng. Stryk kantene og sy en stikning rundt hele rektangelet. Vrengeåpningen blir sydd igjen samtidig. Brett opp nederste kant. Marker hvor du vil sy for å lage lommene. Beregn litt god plass til bestikket. Hvis lommene er for trange, får man ikke rullet mappen ordentlig sammen.

bestikkmappe5.jpg
bestikkmappe6.jpg

Et lite tips: Bruk gjerne en løftebrikke når du skal sy oppå tykke kanter.

bestikkmappe4.jpg

Ferdig!

Artikkelen er skrevet av Susanne Imperatori

Bokanmeldelse "Serger sewing basics"

$
0
0
Mange som eier en overlockmaskin har behov for veiledning utover det som finnes i maskinens bruksanvisning. Noen er så heldige at de kan gå på kurs, mens andre må søke informasjon på nettet og i bøker. På norsk  finnes det, så vidt jeg vet, kun én bok om overlocksøm:Søm med overlockskrevet av Tove Fevang. Boka er fra 2003 og først og fremst en prosjektbok fremfor en grunnbok. På engelsk blir det utgitt stadig nye bøker rundt temaet overlocksøm, og jeg har tatt en titt på en av de nyeste på markedet.

Boka heter Serger Sewing basics og er skrevet av Carol Zentgraf. Som undertittel står det "How-To" serger skills for beginner and intermediate sewers og 13 fun & fast projects. Boka har 80 sider med mange bilder og behandler i utgangspunktet både overlock- og coversømmer. Som så mange andre engelske bøker er den rimelig. Jeg så den i en norsk nettbutikk for så lite som 92.-

Bokas innhold

I kapittel 1 beskrives det først og fremst hvordan man skal stille inn trådspenningen på maskinen for å få en fin søm. Dette er i grunnen greit forklart, men bildene er ikke veldig hjelpsomme for de som er helt nybegynner. I tillegg synes jeg at de burde forklart mer om trådspenningen ved coversømmer. Her vises det bare ett eneste bilde.

Kapittel 2
handler om sytråd, nåler og tilbehør til overlockmaskiner.  Kapittelen er en grei innføring, men ikke noe mer, siden det meste blir behandlet nokså overfladisk. Blant annet vises det bilder av spesialføtter som finnes til overlockmaskiner, uten at det forklares noe mer om hvordan disse føttene skal brukes. Det som er bra er oversikten over forskjellige typer symaskinsnåler, og også det de skriver om sytråd.

IKapittel 3 vises en del grunnleggende overlockteknikker. Blant annet forklares det hvordan man avslutter en søm, eller hvordan man syr flatlock- og rullesøm. Også dette kapittelet er nokså kortfattet, og jeg tror at mange vil ha mer hjelp av en helt vanlig bruksanvisning.

Fra side 21 og utover kommer de "13 prosjektene", der det blant annet vises hvordan man syr en pute, et pledd og et sengeteppe. Disse prosjektene er ganske fine og det brukes mange forskjellige overlockteknikker.


Min vurdering:

Bokas undertittel er "How-To" serger skills for beginner and intermedioate sewers, og det ga meg en forventning om at dette skulle være en grunnbok i overlocksom. Men til dette er boka alt for kortfattet. De fleste som kjøper seg en overlockmaskin ønsker å sy klær med maskinen, og dette temaet er helt fraværende i boka. Det står for eks. ingenting om hvordan man jobber med forskjellige klesstoffer eller hvordan man setter sammen plagg når man syr med overlockmaskin.

Fra mine sykurs vet jeg hva som vanligvis skaper problemer, og jeg tror dessverre at de færreste ville fått hjelp av boka, siden tekniske spørsmål er behandlet veldig overfladisk. Hvis du ønsker en bok som forklarer bruken av coversømmer er dette også feil bok, fordi det rett og slett nesten ikke står noe om disse sømmene i boka.

Bokas sterkeste side er at den inneholder noen artige prosjekter som kan inspirere til å bruke overlockmaskinen på en kreativ måte.



Bokanmeldelsen er skrevet av Susanne Imperatori

Er du avhengig?

$
0
0
Du vet at du er avhengig av stoff og sying når du"¦

  • Har mer stoff i huset enn mat.
  • Du syns jobben din er en forstyrrende pause i syingen.
  • Folk stadig plukker trådstumper fra klærne dine.
  • Du har en fin samling med UFOer som ikke har noe med verdensrommet å gjøre. (UFO = Uferdige objekter)
  • Du gir bort arvesølvet og de flotte glassene du fikk av svigermor til bryllupet, for å få plass til mer stoff.
  • Du får tegn på alvorlig psykisk abstinens når du ikke har sett symaskinen din på tre dager.
  • Du bor på et sted uten kollektivtransport og likevel vurderer å bytte bilen mot en broderimaskin.
  • Familien din alltid bruker innesko med tykke såler for å unngå å tråkke på knappenålene dine.
  • Du automatisk assosierer tall med farger siden du kan utenatt alle fargenumrene til sy- og broderitråden du bruker.
  • Du reiser til London, Paris eller New York,  og det første du spør om på turistkontoret er hvor du finner nærmeste stoffbutikk.
  • Du har planlagt sømprosjekter som det tar ca. 150 år å sy og likevel fortsetter å planlegge flere.
  • Du er fast bestemt å bare kjøpe ribb i stoffbutikken, men bare må plukke med deg litt silke, noen knapper,  noen trådsneller og en rull med skråbånd på vei til kassen.
  • Du gjemmer silken, knappene, tråden og skråbåndet for mannen din og sier at du har vært flink og bare kjøpt litt ribb.

Kjenner du deg igjen? Da er det best å være medlem i en støttegruppe med andre søm- og stoffavhengige. Vi foreslår visyr.no. Når du viser fram det du har sydd eller handlet, får du mange oppmuntrende ord fra andre som har samme type avhengighet. Og du vil også skjønne at det å ha en altoppslukende hobby er veldig bra for din psykiske helse.

Disse (ikke helt alvorlig mente) funderinger  ble listet opp av Susanne Imperatori. Og listen kunne sikkert vært mye lengre. ;)

Test av kantebåndsapparater/kantebåndsguider ti...

$
0
0
Muligheten til å bruke et kantebåndsapparat eller en kantebåndsguide er én av grunnene til at mange vurderer å kjøpe en coversømmaskin. En covermaskin syr blant annet tvilling-  og trillingsømmer slik man ser det for eks. nederst på t-skjorter. Ved hjelp av kantebåndsapparatet kan man sy bånd rundt f.eks. en utringning "fiks ferdig" i én operasjon. Båndet brettes både på over- og undersiden og sys fast med tvillingsøm. Spesielt bodyer og undertøy er utrolig mye raskere å sy når man har covermaskin og kantebåndsapparat, og resultatet blir helt profesjonelt.

I denne artikkelen sammenligner jeg tre forskjellige kantebåndsapparater. To av dem ble prøvd på en Janome Cover Pro (CP1000) og én på en Brother Cover Stitch (2340CV). Det finnes flere covermaskiner og andre typer kantebåndapparater på markedet. Meningen med artikkelen er ikke å gi en fullstendig oversikt, men å vise fordeler og ulemper ved de ulike systemene.

Jeg synes personlig at disse kantebåndsapparatene og tilbehøret er noe overpriset, siden det tross alt er snakk om relativt enkle innretninger som ikke skal tåle store påkjenninger, men den høye prisen skyldes sannsynligvis at disse hjelpemidlene lages og selges i relativt små mengder.

Følgende kantebåndsapparater ble sammenlignet:

  • Janome 42/12 . Dette er originalapparatet fra Janome og gir et ferdig foldet kantebånd på 12 mm. Guiden er laget i metall og koster ca. 1500.- inkl. grunnplate og trykkfot.
  • SharpSewing (fra Ebay) 35 mm - type A. Det ferdig foldete båndet blir også  her ca. 12 mm bredt. Prisen var 22 dollar. Ekstrafot er ingen betingelse, men anbefales. Man må ha samme grunnplate som til Janome sitt kantebåndsapparat. Guiden ligner i oppbyggingen på Janome sitt og er også laget av metall.
  • Brother sitt kantebåndsapparat er laget i plast med en metalldel i fronten og koster 1.180,- (hos Sy med oss) inklusive en tilhørende trykkfot. Det er ikke nødvendig med en grunnplate. Ferdig brettet kantbredde er også her ca. 12 mm.
Det jeg har sett på er følgende:
  • Hvordan apparatet festes på maskinen
  • Hvor enkelt det er å tre inn båndet
  • Hvordan båndet brettes
  • Inntrekk av båndet mens man syr
  • Kvaliteten på sømmene og justeringsmuligheter
  • Hvor enkelt det er å sy på kantebåndet

I noen av disse apparatene kan det brukes både fastvevde og elastiske stoffer, men jeg har kun testet med elastiske stoffer. Jeg sydde kantebåndene fast på stretchjersey. Kantebåndene ble klippet av tynn interlock. Det er mulig å klippe bånd av andre elastiske stoffer, men interlock har den fordelen at den ikke ruller seg inn langs kantene.


Hvordan apparatet festes på maskinen

Både Janome sitt  kantebåndsapparat og det fra Sharp Sewing må skrues fast på en basisplate. Dette er noe omstendelig, og hvis man innimellom skal sy en vanlig coversøm, må apparatet skrus av igjen. Derfor synes jeg at Brother sitt kantbåndsapparatet var langt mer praktisk på dette punktet. Apparatet kan nemlig enkelt klikkes på plass og like enkelt fjernes igjen. Grunnplaten fulgte ikke med på apparatet fra Sharp Sewing. Det er mulig å kjøpe platen separat, men vær oppmerksom på at det er store prisforskjeller her, og at ikke alle forhandlere selger platen separat. Jeg har festet kantebåndsapparatet fra Sharp Sewing på en enkel trekloss som jeg bare setter foran maskinen, og dette fungerer overraskende bra. Faktisk er det nesten enklere å få apparatet og båndet i riktig stilling foran syfoten enn når det er skrudd fast på grunnplaten.

På bildet ser du den litt improviserte festeanredningen til Sharp Sewing sitt apparat. Dette fungerte overraskende bra. Maskinen er Cover Pro CP1000 fra Janome. Janome har kommet med en nyere modell i mellomtiden, men kantebåndsapparetet er det samme som før.

002.JPG

Hvor enkelt er det å tre inn båndet
Det er begrenset hvor tykt stoff som kan brukes til kantebåndene. Tynne stoffer er enkle å få inn, mens det kan være litt pirk med tykkere stoffer.  Det hjelper å skråklippe stoffremsen i begynnelsen og dytte båndet inn med en smal trådsaks, skrutrekker eller lignende. Det gikk lettest å få inn remsen på Brother sitt kantebåndsapparat pga. litt bedre plassforhold, men dette var egentlig uproblematisk på alle de tre systemene.

Bretting av båndet

Sharp Sewing sitt kantebåndsapparat bretter stoffet tre ganger (to lag på oversiden og ett lag på undersiden) av stoffet, mens de to andre bretter båndet fire ganger (to stofflag både på over- og undersiden). Det er mulig å kjøpe et apparat som bretter fire ganger også fra Sharp Sewing. Begge brettemåtene fungerer helt greit, og hva man liker best, er vel først og fremst smak og behag. Det sier seg selv at man må bruke et forholdsvis tynt kantestoff hvis man skal ha hele fire brett. Hvis kanten blir for tykk, kan det være vanskelig å sy sammen delene med sy- eller overlockmaskinen etterpå. Med apparater som lager tre bretter, er det mulig å bruke litt tykkere stoffer. Jeg har også gjort et forsøk å få til kun tre brett med kantebåndsapparatet fra Janome og Sharp Sewing ved å klippe til et smalere bånd og føre det helt øverst i apparatet, men synes at dette ble kronglete og tidskrevende.

Inntrekk av båndet mens man syr

Brother sitt apparat har kun en enkel inntrekksåpning mens de to andre appratene har en metallinnredning der man fletter båndet på, slik at det skal bli trukket pent inn. Dette er noe som mangler på Brother sitt apparat og jeg slet til å begynne med litt med at båndet krøllet/foldet seg under syingen. Også hos de to andre apparatene skjedde det en gang iblant at båndet krøllet seg, men det skjedde likevel sjeldnere. Ved å klippe til kantebåndene til maksimal bredde var ikke krølling/bretting noe problem lengre, heller ikke på Brother sitt kantebåndsapparat. For å få jevn bredde på båndene er det veldig lurt å skjære dem til med linjal og rullekniv.

kb3.jpg
Inntrekket på Brother sin maskin

Kvaliteten på sømmene og justeringsmuligheter

Noen ganger opplever man at båndet blir trukket ujevnt inn i apparatet og at det sklir ut av brettespiralene. Også her hjelper det å heller klippe båndet litt for bredt enn for smalt. På Janome og Sharp Sewing sine kantbåndsapparater finnes det skruer som justerer vinkelen på brettespiralene. Dette er greit hvis man skal bruke samme type kantestoff hele tiden, men ellers spørs det om man ønsker å stadig justere dette, spesielt siden det ikke er helt lett å få til. Brother sitt kantebåndsapparat har ingen justeringsmuligheten, uten at jeg savnet dette. Begge maskinene sydde pene coversømmer over kantebåndene og det forekom ikke hoppesting. Dette forutsetter at maskinen har riktig typer nåler, tråd og at man ikke drar i stoffet. På Janome sin maskin var det nødvendig å justere trådspenningen på gripertråden en del for å sy fast kantebåndet, mens dette ikke var nødvendig på Brother-maskinen. Men dette vil nok uansett være avhengig av stofftypen man bruker. Generelt er det lurt å bruke litt lange sting for å få jevn transport av stoffet. Det er også viktig å huske at det er mulig å justere fottrykket på de fleste covermaskiner. Dette kan være til stor hjelp hvis bånd og stoff ikke transporteres optimalt.

Hvor enkelt er det å sy fast kantebåndet
Dette er det viktigste punktet av alle, for hva er vitsen med dette ekstrautstyret hvis man ikke får sydd kantebåndet pent på? Uansett hvilket system du velger må du være forberedt på å øve en del. Spesielt skarpe svinger kan kreve en del trening. Det var på dette punktet jeg så den største forskjellen mellom kantbåndapparatene. Alle tre er greie å bruke når man skal sy rett fram, men ved svingene merker man forskjellene. Her synes jeg at Janome sitt originalapprat var vanskeligst å bruke. Det har krevd en god del trening for å få til fine svinger, fordi det var vanskelig å føre stoff og kantbånd jevnt. Båndet hadde en tendens å skli ut av spiralene, og på baksiden ble resultatet ofte ujevnt. Det hjalp å justere fottrykket, men jeg syntes likevel at det var ganske krevende. Jeg ba derfor en erfaren CoverPro-bruker om å teste apparatet. Hun ble veldig frustrert og klaget over hoppesting og stygg bakside. Det er helt sikkert mulig å få det pent, men det krever som sagt en del øvelse.

Apparatet til Sharp Sewing var enklere å håndtere, og jeg syns resultatet ble jevnt over bedre. Til å begynne med slet jeg litt med at båndet ikke la seg tett nok inntil stoffkanten i svingene, og at det kom noen rynker i båndet, men dette ble bedre etterhvert. Likevel må man også her øve litt før resultatet er perfekt. Den andre testsyeren min syntes også at dette appratet var enklere å bruke enn dette fra Janome, og ikke minst at resutatet på baksiden ble penere.

Sydd med Sharp Sewing sitt apparat

kb4.jpg

Apparatet fra Brother prøvde jeg ganske nylig for første gang, og jeg var egentlig forberedt på lignende utfordringer som med de to andre apparatene. Derfor ble jeg overrasket da det gikk så lett.  Allerede første sving ble nærmest perfekt. Siden jeg testet dette apparatet til slutt kan det nok tenkes at jeg hadde fått en god del øvelse og at det derfor gikk lettere. Men samtidig er dette apparatet  til tross for at det er utformet enklere, veldig greit å bruke når man bruker kantebånd i full bredde. Er båndet litt smalt, har det lett for å skli ut av brettespiralene. Både stoff og bånd var lett å føre jevnt, og det virker som om Brothermaskinen tåler litt bedre at man drar i stoffet enn Janomemaskinen gjør. Personlig mener jeg at Brothers kantebåndsapparatet skiller seg fra de to andre både fordi det er enklere å feste og ikke minst enklere å bruke.

Sydd med Brother

kb2.jpg

Syføttene som følger med noen av kantebåndsapparatene har en liten skinne eller lignende langs høyre kant, som man kan føre stoffkanten langsmed. Dette forenkler jobben, men samtidig synes jeg ikke at det var uoverkommelig uten spesialfot heller.

Noen betraktninger til slutt
Jeg hadde, som jeg skrev innledningsvis, egentlig kun tenkt å sammenligne kantebåndsapparater uten å gå inn på maskinene, men under testprosessen har jeg forstått at dette ikke er mulig, siden samspillet mellom maskin og kantebåndsapparatet er helt avgjørende. Det sier seg  selv at en maskin som fra før av ikke syr spesielt gode coversømmer, heller ikke syr pene kantebånd uansett kantebåndsapparat.

Takket være sykursene jeg arrangerer, har jeg blitt kjent med med en rekke forskjellige overlock-, cover- og kombimaskiner, og alle har fordeler og ulemper. Om man legger mest vekt på det ene eller andre er avhengig av hva man syr og personlig preferanse. Slik er det også for meg. Jeg bruker covermaskinen svært mye, og jeg opplevde at Brother sin covermaskin, som jeg egentlig bare hadde fått lånt for å teste den, passet meg mye bedre enn min gamle maskin. Mitt råd til deg som vurderer en covermaskin, er å tenke nøye over hva du vil sy med maskinen. Sjekk hva som finnes av tilbehør og ikke minst om maskin og tilbehør er brukervennlig. For hvis den lille kantebåndsapparattesten min har vist noe, så er det nettopp en klar forskjell i brukervennlighet.


En flott egensydd body

body.jpg

Artikkelen er skrevet av Susanne Imperatori

        .

Slik syr du en kaffeposeveske

$
0
0
Visyr-medlem Helene er kjempedyktig til å sy artige vesker av kaffeposer, potetgullposer og lignende. Hun har vært så snill og laget en veldig detaljert veiledning om hvordan man syr slike vesker. Tusen takk Helene! :)

Her finner du veiledningen:Vedlagt fil  Kaffeposeveske - Helene.doc   5,67MB   135 Antall nedlastinger

kaffeposeveske 2.png

Lag en kurv med tau og stoffremser

$
0
0
Anne Grethe: Mål og bilder kommer etter hvert.....

Denne kurven lager du av billige nylontau og stoffremser. Jeg har brukt gammelt sengetøy som jeg har revet opp i remser med en bredde på ca. 5 cm. Tauet har en diameter på xx mm og man får kjøpt lignende tau mange steder som for eks. Biltema, Jula og Europris. Hele rullen som jeg brukte kostet ikke mer enn xx kr.

Stoffremsene må vikles ganske stramt rundt tauet for å få et fint resultat.  Jeg har gjort dette før jeg begynte å sy sammen tauene, men det er også mulig å sy og vikle fortløpende.
Tauene sys sammen med en bred sikksakk.  Jeg brukte stinglengde xx og stingbredde xx, men prøv deg gjerne frem til hva som passer på din maskin. Bruk en  symaskinnål med tykkelse 80 eller 90. Du bør bruke en bra trådkvalitet for å få en kurv som tåler litt. Hvis du har en overtransportør kan du godt bruke den for å sy sammen tauene, men det fungerer også fint med en vanlig syfot.  Det eneste du må sjekke er om du har nok plass til tauet under syfoten.  Det finnes noen få maskiner på markedet som ikke har så veldig god løftehøyde.

Slik syr du sammen kurven:
Begynn med bunnen.  Brett tauet ca. 10 cm ned og sy  sammen taudelene. Brett så tauet fram og tilbake og sy det fortløpende sammen til du har fått bunnstørrelsen som du ønsker.  For å skape sideveggene syr du rundt og rundt helt fram til de har fått den høyden som du ønsker.  Den første runden syr du flat rundt bunnen, men så setter du opp bunnen som vist på bildet. Sideveggene som du syr bør stå i en vinkel på 90 grader i forhold til bunnen.  Dette gir kurven en fin utskrående form når den er ferdig.  Avslutt med å vikle litt stoff rundt taustumpen og sy noen sting fram og tilbake.
Hvis du må skjøte tau gjøres dette lettest ved å splinte tauet opp og sette det sammen som vist på bildet.  
Hva med å fylle kurven med noen trådsneller, bånd og knapper?  Da blir dette en veldig flott gave til en syvenninne.

Artikkelen er skrevet av Susanne Imperatori

Gode råd til å sy fast perler

$
0
0
Bilder kommer....

Mange liker å ha perler på festklær, vesker osv., men kvier seg å bruke perler på plagg som skal tåle vask. Med riktig type perler og riktig teknikk blir vasken ikke noe problem.

Hvis du eier en perlefot er det svært enkelt å sy fast perlesnorer med både vanlig symaskin og overlockmaskin. Problemet er bare at mange av disse perlesnorer ikke tåler vask. Jeg anbefaler deg derfor at du alltid legger en bit perlesnor i varmt såpevann for å se hva som skjer. Selv legger jeg de faktisk i kokende vann, men det er kanskje litt overdrevet. Det hender dessverre at perlene mister fargen, mens snoren samtidig avfarger kraftig. Også enkeltperler tåler ikke alltid vask. Dette gjelder spesielt plastperler med påsprayet farge og treperler. Gjennomfargete plastperler er derimot ikke noe problem. Du kan også bruke glassperler. Sy gjerne fast noen perler på en liten stofflapp og vask denne lappen et par ganger for å være på den sikre siden.

Uansett metode du bruker er det svært viktig å bruke en sterk tråd til å sy fast perlene. Hvis tråden ryker faller perlene av og kan i verste fall medføre en reparasjon av vaskemaskinen.

Slik syr du fast perlesnorer midt på stoffet eller langs stoffkanten med symaskin:

  • Still inn en passende sikksakksøm.
  • Legg perlesnoret i sporet til perlefoten.
  • Sy fast perlesnoren.

Slik syr du fast perlesnorer langs stoffkanten med overlockmaskin:

  • Fjern høyre nål og tråd.
  • Sett in perlefoten og trekk perlesnoret inn i sporet.
  • Overlock langs stoffkanten og sy fast perlesnoren.
Slik syr du fast perler for hånd:

Du kan sy perlene fast en og en. I dette tilfelle bør du alltid lage en knute bak på stoffet selv om du fortsetter å sy fast flere perler med samme tråd. Ta gjerne litt tekstillim på knutene.

Hvis du skal ha en hel perlerekke gjør du dette enklest ved å tre perlene først på en tråd. Så syr du fast tråden mellom perlene med en annen tråd. Her er det ekstra viktig å bruke en sterk tråd.

Artikkelen er skrevet av Susanne Imperatori

Sy oppleggskanter med faldefot

$
0
0
BILDENE KOMMER

Med de fleste symaskiner følger det med en del føtter, men ikke så rent sjelden blir disse liggendes ubrukt. Mange vet rett og slett ikke hva disse føttene kan brukes til, ikke minst siden bruksanvisninger kan være kortfattet når det gjelder bruk av syføtter. Vi skal derfor med jevne mellomrom ha en artikkel som forklarer bruken av de vanligste syføttene. Vi begynte med glidelåsfoten for noen uker siden, og i dag skal vi vise hvordan "faldefoten" (hemming foot) brukes.

Med hjelp av faldefoten kan man lage pene oppleggskantekanter i tynne og middels tykke stoffer. Faldefoten har en liten spiral som ruller/bretter stoffkanten innover. Kanten sys fast med rettsøm eller sikksakk. Foldene kan ha forskjellige bredde alt etter fotens spiral. Det vanligste er 2-4 mm, men det finnes også føtter med bredere spiraler som blant annet brukes til gardinsøm. Til hobbyformål blir faldefoten først og fremst brukt når man ønsker en veldig smal oppbrettssøm i delikate stoffer, blant annet til rysjer, ervietter, bordbrikker og lignende. Stadig flere har en overlockmaskin, og overlockmaskinens rullesømmen har til en viss grad overtatt for faldefoten, men hvis man bare skal kante noen mindre stoffbiter går det faktisk mye fortere å kante disse med faldefot.

Det er to utfordringer med faldefoten. Den første er å få inn stoffet i spiralen, og den andre er at stoffet bretter seg slik det skal. Her får du noen tips om hvordan du gjør ette enklest:

Føre inn stoffet
Det viktigste er faktisk å begynne med riktig type stoff. Faldefoten fungerer best med tynne eller middels tykke fastvevde stoffer. Klipp delene noen cm lengre der du skal begynne å sy, for å kunne trekke stoffet inn i spiralen. Jeg synes det er lettest å føre stoffet inn i spiralen før foten blir satt på plass i maskinen. Ved litt tykkere stoffer kan det være lurt å klippe av et lite hjørne i begynnelsen.

Å sy folden
Du kan sy fast folden med vanlig rettsøm eller med en smal sikksakk. Det er viktig at du bruker en skarp og tynn synål til dette. Her skal du ikke bruke en jeansnål som tilfeldigvis stod i maskinen. ;) Det er fort gjort at stoffet sklir ut av spiralen eller blir pressent sammen til en "pølse". For å unngå dette er det lurt å brette stoffet innover som vist  på bildet og føre det pent inn til spiralen. Her er hastverk lastverk!

Øelse gjør mester
Ikke fortvil hvis du ikke får det til ved første forsøk. Ø deg på noen stoffbiter til du har funnet ut hvordan stoffet skal føres mens du syr.
Når du først har lært deg dette blir faldefoten en riktig hendig sak som gir flotte profesjonelt utseende kanter.



Artikkelen er skrevet av Susanne Imperatori

Sy praktiske babysmekker

$
0
0
Forskjellige smekketyper har alle sine fordeler og ulemper. Personlig liker jeg smekker som er sydd i vanlig stoff og som har en frottébakside. Disse kan hives i vaskemaskinen med den vanlige daglige vasken. Andre foretrekker smekker med en forside eller bakside av plastlaminat. Smekken som du ser på bildet kan sys av akkurat de stoffene som du liker. Smekken har "stropper" som krysses på baksiden og festes med trykknapper. Alternativt kan du bruke borrelås, men jeg synes det er mer praktisk i vasken med trykknapper. Det er også mulig å bare sy fast stroppene. Hele smekken er kantet med skråbånd. Her er det lurt å bruke et litt stødig skråbånd. Jeg brukte et skråbånd med en bredde på 20 mm som er lett å brette rundt litt tykkere stofflag. Det er svært viktig at du forvasker stoffene. Når man bruker forskellige stoffer oppå hverandre er det veldig dumt hvis de krymper forskjellig.

Slik syr du smekken:

Skriv og klipp ut mønsteret. Mønsteret er inkludert sømmonn/sømrom.

MØSTER


Del A (klaffen) klippes ut 1 x i frotté og 1 x i stoff. Stoffdelen skal klippes dobbelt. Brett stoffet og legg frottéen imellom. Sy en stikning en halv cm. fra kanten. Del B og stroppene klippes ut i 1 x stoff og 1 x frotté. Legg klaffen på smekken og heft alle lagne sammen med nåler. Sy fast skråbåndet. Du finner en veiledning om hvordan man gjør dette her. (LENKE)

Fest trykknappene. Jeg bruker jerseyknapper fra PRYM, fordi de har lange tagger som fester seg godt i litt tykkere stoffer.

Ferdig!

Artikkelen er skrevet av Susanne Imperatori


Det er ikke lov å gi videre mønsteret/veiledningen uten tillatelse. Men du kan gjerne lenke til denne artikkelen. Hvis du selger produkter som er laget etter denne veiledningen, må du merke dem med:

Copyright: Leanne-kreativ søm 2012

Til barn: Sy en bamse med kjole

$
0
0
Anne Grethe: Bilder kommer.....


Denne bamsen kan barn fra ca. 8 år sy med litt hjelp av en voksen. Man trenger to ark med hobbyfilt, litt syntetisk fyllvatt og gjerne noen stoffrester eller knapper som pynt.  Bamsen sys enklest for hånd med tykk tråd.  Kjolen kan evt. også limes sammen med hurtiglim hvis barnets tålmodighet er oppbrukt.

Mønster (pdf-lenke)

Slik lager du bamsen:

Print og klipp ut mønsteret.  Brett  filtarket til bamsen dobbelt,  legg mønsteret på filten og tegn etter med en tusj. Klipp ut langs linjen. Gjør det samme med kjolemønsteret. Sy sammen bamsedelene. La være igjen en åpning på noen cm for å fylle bamsen. Fyll bamsen med vatt og lukk igjen åpningen. Sy kjolen sammen langs skuldrene og langs sidene.  Pynten, øyne osv. kan enten sys fast eller limes fast.

Finn et fint navn for bamsen og vis gjerne et bilde av den på visyr.

Artikkelen er skrevet av Susanne Imperatori

Bruk av refleks i søm

$
0
0
Å bruke refleks er et enkelt virkemiddel for å være synlig i høstmørket. Hvis du ikke liker de klassiske plastrefleksene finnes det en rekke andre  reflekterende produkter på markedet, blant annet armbånd, refleksdyr og klistremerker. Best synlighet får man nok ved å bruke en refleksvest, men det passer kanskje ikke helt for alle og i alle situasjoner.



Reflekser kan virke på forskjellige måter, men de refleksene vi bruker i søm er laget av "haugevis av bitte, bitte små glasskuler ved siden av hverandre. Den bakerste halvdelen av kulene blir så malt med en reflekterende maling." Kilde: http://www.nrk.no/pr...ewton/1.3132533

Det finnes en egen EU-standard for reflekterende produkter (CE EN 13356 Certification), og  du bør derfor se etter CE-merking på refleksprodukter for å være sikker på at de holder god nok kvalitet.

Mange av refleksproduktene som brukes på klær taper sin refleksjonsevne gjennom friksjon og ikke minst vask. Du bør derfor vurdere om reflekser må byttes etter hvert og være kritisk til gjenbruk av gamle refleksbånd og refleksvester. For å se om refleksen fortsatt virker kan du legge en ny og en gammel refleks ved siden av hverandre, lyse på med en lommelykt, og ta et bilde uten blits. Refleksene bør vær godt synlige på bildet.

Det finnes en rekke reflekterende produkter som kan festes på klær. Det vanligste er bånd der hele båndet er laget av et reflekterende materiale. Noen av disse båndene kan lett rakne i kantene, og bør derfor sys på med sikksakksøm. Andre bånd består av et nylon- eller polyesterbånd der det er trykt på reflekterende felt. Disse båndene sys på med vanlig rettsøm.

refleksbånd.jpeg
Refleksbånd fra Leanne.no

31003_l.jpg
Refleksbånd fra Stoff og Stil

Det finnes også reflekterende bisebånd. Disse brukes spesielt til friluftstøy og vesker.

refleksbise.jpg
Reflekterende bisebånd fra Stoff og Stil


De fleste refleksmerker til klær må sys på, mens noen kan strykes på. Det siste forutsetter selvfølgelig at stoffet tåler varmen fra strykejernet.  Et forholdsvis nytt produkt er refleksfolier som man kan klippe ut figurer av og stryke på stoff. Folien fester seg riktig godt til stoffet, men også her må du huske at "jo flere vask - jo dårligere refleksvirkning".

strykerefleks3.jpg
Refleksfolie fra Leanne.no

Har du lyst å lage egne reflekser? Visyrmedlem Pandora har laget noen morsomme refleksdyr, som du finner bilder av i galleriet. Mange syr også søte hjerter med refleks på. Jeg anbefaler et bildesøk på Google hvis du vil se inspirerende bilder av forskjellige typer reflekshjerter. Eller du kan vente på visyr sin adventskalender i desember, der vi viser deg hvordan du syr et veldig søtt og godt synlig reflekshjerte.

Artikkelen er skrever av Susanne Imperatori

Julekalender 2012 på visyr

$
0
0
Også i år har vi laget en adventskalender med prosjekter, konkurranser, julegavetips og noen ord til ettertanke. De daglige "kalenderlukene" kommer denne gangen til å vises på selve forumet.

Vi ønsker deg en riktig fin førjulstid!

Med vennlig hilsen

Anne Grethe og Susanne
Viewing all 50 articles
Browse latest View live